Bryt tabuene

Og hva med abort?

Av Liv Kjersti Skjeggestad

Det er en hån mot kvinner som har tatt abort å hevde at kvinner har det vondt i forkant, mens de domineres av “følelser som lettelse, glede og tilfredshet” etter inngrepet.

Det er Helsedirektoratets nye handlingsplan mot uønsket svangerskap og abort som påstår at det er slik. «Internasjonale kunnskapsoppsummeringer viser at få kvinner sliter med psykiske ettervirkninger etter svangerskapsavbrudd foretatt i første trimester,» sier man videre. Det er merkelig at man ukritisk velger å ignorere forskning som viser noe annet.

Forskning
Så har da også de norske forskerne som har våget å se nærmere på dette blitt forsøkt latterliggjort, slik som psykiater Anne Nordal Broen og professor i sosiologi Willy Pedersen, da deres forskning avdekket psykiske ettervirkninger og rusmisbruk etter abort. De har blitt møtt med mistro og degradering av sin forskning fra deler av vårt medisinske miljø, til tross for at den samme forskningen er publisert i anerkjente internasjonale tidsskrifter og sammenfaller med resultater fra andre land.

Det er som om helsemyndighetene ikke vil ta innover seg at kvinner kan få ettervirkninger etter abort; at det kan gi psykisk belastning flere år i ettertid. For dette synes å oppfattes som “farlig” forskning – forskning som oppfattes som angrep på abortloven. Men enten en er for eller imot loven, har vi ikke lov til å feie kvinners opplevelser under teppet. Vi kan ikke la være å forske på temaer fordi de er følsomme. Men er en opptatt av kvinnehelse, bør en også være interessert i hva forskning viser.

Behov for åpenhet
Det finnes norsk forskning som tyder på at 80 prosent av alle kvinner kommer seg gjennom en provosert abort uten langvarige plager. Men 20 prosent sliter lenge, med depresjon og kanskje med rus. Det er mildt sagt underlig at helsemyndighetene anser dette for å være få.

Det har vært taushet knyttet til abort i lang tid. Det er viktig at vi kan diskutere dette temaet i åpenhet. Men når helsevesenet distanserer seg fra kvinnenes egne opplevelser, bidrar de til å opprettholde tabuet.

Så lenge helsevesenet ikke erkjenner at abort kan oppleves vanskelig for noen kvinner, sender de ut et signal om at disse kvinnenes opplevelser ikke er av stor betydning, sier Anne Nordal Broen. Det er behov for bedre informasjon i forbindelse med abortvalg, og kvinner som tar abort trenger bedre oppfølging. Opplysninger både om fosteret og om mulige senkomplikasjoner hos kvinnen må komme frem. Først da får kvinnene en reell valgmulighet basert på fakta.

Noen å snakke med 
Jeg tror som Anne Nordal Broen at kvinner ville vært mer åpne om sine erfaringer hvis helsevesenet hadde signalisert at de var interessert i å høre om dem. Et viktig tiltak for å hjelpe de kvinnene som har det problematisk etter en abort, ville være å tilby en oppfølgingssamtale etter inngrepet.

Menneskene bak tallene 
Med tanke på at omtrent hver tredje kvinne har vært igjennom en abort, er det mer enn sannsynlig at vi alle har noen i omgangskretsen som er direkte eller indirekte berørt av dette. Det er noe vi bør minne oss selv om, og la det påvirke hvordan vi snakker om abort og om kvinnene som har vært igjennom abort. Vi kan være uenige i beslutningen, men fremdeles vise respekt og skape en åpenhet der det oppleves trygt å snakke om de vanskelige valgene.

Slik kan vi bidra til å bryte tabuer og ta kvinners erfaringer på alvor.