David Åhlén

Musikken som når høyere enn den beste indiemusikken drømmer om.

Av Ole Jørgen Reindal

Musikken hans kan beskrives som akustisk indie-lovsang, og selv om han ikke er vant til å plassere musikken hans i lovsangssjangeren, så er det tydelig at det er det han holder på med. Åhlén har i sin tid som musiker vært delaktig i flere indieband. Sorthvit fikk et par ord med David i forkant av besøket hans.

Hvem er David Åhlén og hva er bakgrunnen for musikken du lager?

– Jeg har spilt musikk siden barndommen. Først klassisk fiolin og siden i tenåra i diverse popband, som for eksempel Momo og Namur. Inspirasjonen til musikken jeg holder på med i dag kommer først og fremst fra salmer, klassisk musikk og indie.

En del ville i dag plassert deg i en lovsangsboks. Hva tenker du om det?

– Ok, det var jeg ikke klar over, men jeg har ikke noe problem med det. Jeg kaller meg heller for en lovsanger, enn en artist.

Hva tenker du om din egen musikk. Hva driver deg, hva er motivasjonen din.

– Jeg har en indre drivkraft til å måtte skape, for meg blir det å uttrykke meg gjennom tekst og musikk. Det er noe jeg har hatt siden jeg var barn.  Jeg gjør bare det som kommer ut av hjertet. Det nytter ikke å prøve å presse ut noe.

Hvordan ser du på forholdet mellom musikk og det åndelige?

– For meg går det ikke an å skille åndelighet og musikk fra hverandre. Min musikk er lovsang, og når jeg spiller så er det for å tilbe skaperen. De som hører på får selv bestemme om de vil delta i lovsangen eller ikke. Man deltar kun frivillig. Den beste musikken jeg noensinne har hørt er når en forsamling synger i ånden, noe man kan oppleve til tider i visse karismatiske sammenhenger. Det kommer høyere enn den aller beste indiemusikken du noen gang kommer til å høre.

Du spiller en del i kirker og kapell, spiller du noe særlig utenfor kirken? på puber eller lignende? Hvordan blir musikken tatt imot forskjellig, om den blir det?

– Jo, jeg spiller en del på klubber også. Folk er veldig åpne for musikken. Det finnes en åpenhet for det åndelige der ute. I det siste har jeg kutta litt ned på å reise rundt for å spille ettersom jeg er blitt trebarnsfar og greier. For meg hadde det ultimate vært å bygge et tabernakel i Stockholm, der jeg kunne spilt jevnlig.

Hvem er det du spiller for?

– Gud.

Du har jo spilt på Subscene før, hva slags forventniner har du for Lørdagen?

– Det blir sykt bra. Jeg digger Subscene og ser fram til å møte mine norske venner.