Ett er nødvendig

Det er lett å la seg stresse i disse dager. Har du husket det ene nødvendige?

Av Tora Bjørgo Lie

Det starter i slutten av november. De første julelysene drister seg fram fra mørket på loftet. Etter korte og gråe dager gjør det godt å tenne lys både ute og inne, før sola snur og dagene blir lysere og lengre igjen. I takt med tettheten av julestaker og stjerner i vinduene, øker også tempoet og stresset. Bena går fortere gjennom julegatene, og øynene flakker raskere over sidene i pensumbøkene. Fingrene flyr over tastaturet, mens skuldrene hilser desember velkommen med å heve seg et par hakk.
Plutselig skal alt skje samtidig. Eksamener og oppgaver skal leveres. Gaver skal kjøpes, og disse skal gjerne være personlige og håndplukkede. For å være sikker på at den ultimate julegaven blir funnet, traver man gate opp og gate ned med en lapp i hånda hvor navn på gaven og adressen til spesialbutikken som selger den står. Ellers er vel ingenting som en selvlaget gave. Med innpakning og merkelapp som står i stil med innholdet. Det har blitt noen sene kvelder, eller kanskje jeg bør si våkenetter, hvor sjal har blitt heklet, tøfler strikket og noen titalls julekort har blitt laget. Ofte påskrevet med en personlig hilsen og noen fromme fraser om hva julen dreier seg om.
Jeg tar meg i det i år igjen.. Stopp!
Pust inn, pust ut. Senk skuldrene. Lag deg en kopp te, legg de kjøpte kakene på et fint fat, tenn lys, sett på noen rolige toner. La julefreden senke seg. Lukk øynene for rotet. Glem alle gjøremål. Sett deg ned i godstolen og unn deg en stund med ro og ettertanke.
Nå ble det bare mas. Jeg prøver igjen. Det er fortsatt noen dager til jul. Jeg trenger ikke gjøre alt på en gang. Og jeg trenger ikke ta turen ut i julegatene på de mest folksomme tidspunktene. Jeg vil ikke være utslitt når julaften kommer. Når jula er her vil jeg være klar til å ta imot den største gaven av alle.
Det lille Jesusbarnet ble født i en enkel stall. Ikke vet jeg om eieren av herberget hadde hatt storvask i stallen før frelserens fødsel skulle finne sted. Men det var rom der. Rom til Jesus. Han ber ikke om mer.
Til stallen kom de vise menn. De hadde reist langt og lett etter kongssønnen som skulle fødes i lang tid. Endelig kom de fram og fant Han de lette etter. Vismennene hadde med seg gaver, det fineste de hadde. Hva er det fineste du har? Jeg tror Jesus ønsker seg en plass i hjertet ditt til jul.
Noen gjetere fikk også høre om det som nylig hadde skjedd. De skyndte seg av gårde for å se barnet. Jeg tror ikke de stoppet hjemom for å skifte klær eller trimme skjegget. Nei, de kom som de var.
Det er fint å forberede jul, med gavekjøp og husvask, kakebaking og ribbesteking. MEN, ett er nødvendig! Denne julen vil jeg knele ved krybben, se på min underfulle Frelser, og gi Han rom til å bli stor for meg.