I Stavanger har kirken blitt kjent for å male hus og vaske biler. Det har gjort minst like mye med kirken, som dem som har fått hjelp.
Tekst: Thomas Skjeggerud Foto: IMI-Kirken og Eivind Horne
&
En prat med Hanne Therese Loftesnes i IMI-kirken i Stavanger er nok til å bli bitt av basillen. Hun formelig bobler over av
engasjement for ideen om å forandre verden ved hjelp av «små ting, gjort i kjærlighet».
I sommer arrangerte menigheten, for andre år på rad, det de kaller «Godhetsfestivalen». I korte trekk er det en uke i året da flere hundre mennesker setter av ettermiddagene fra mandag til fredag, for å bistå mennesker som trenger praktisk hjelp. Det vil si alt fra husmaling til luking i hager, bilvask og kjøkkenmontering. «Policyen» er at all hjelp og alle materialer er gratis for dem som mottar det.
Samfunnsendring
– Å møte mennesker som er overveldet av det arbeidet som blir utført for dem, er helt utrolig også for oss som er med på å arbeide, sier Hanne Therese Loftesnes.
– For det andre er det en uke full av liv og energi og fellesskap. Det er også en sosial uke hvor nye relasjoner oppstår. Og ikke minst tror vi jo faktisk at det skaper en reell forandring i samfunnet. Vi tror virkelig på dette, og tro skal jo også vises i praksis!
Hun bedyrer at nøkkelen til at drømmen har spredt seg i kirken, er at godhet er et så enkelt konsept. Man må ikke ha spesielle forkunnskaper for å bety noe for andre. Hanne Therese har mer enn ett eksempel på enkeltmennesker som har blitt hjulpet.
– Når folk hører at jeg jobber i «Godhet Norge», responderer de gjerne med: «Ja, det er dere som driver med gratis bilvask» eller «jeg kjenner noen som fikk hjelp av dere». Stavanger by er liten nok til at svært mange av byens mennesker enten har hørt om eller erfart godheten selv.
Godhetsgeneral Hanne Therese forteller blant annet om mannen i rullestol som ikke kunne male huset sitt selv. Han ringte inn for å få hjelp, og noen fra Godhetsfestivalen dro dit for å sjekke ut forholdene. Mannen spurte om det var mulig å få malt den ene veggen, men de frivillige fra festivalen spur- te om han ikke like godt ville ha malt hele huset. Da ble mannen overveldet. Og da han hørte at de ville gjøre jobben og levere malingen gratis, ble han både forundret og takknemlig.
Relasjoner
– Det er slike historier som gjør det verdt alt sammen. Tenk hva noe så enkelt som å male et hus fikk bety for denne mannen!
En annen vi malte huset til, utbrøt: «Dette burde blitt oppfunnet før!», smiler Hanne Therese.
Tanken bak Godhetsfestivalen preget IMI-kirken langt utover den uken den arrangeres hvert år.
– For det første har det skapt en kultur i menigheten hvor raushet og godhet er helt sentrale verdier. Det ligger lettere for folk å stille opp for å hjelpe hverandre innad i menigheten, sier hun.
I tillegg har det vært viktig for rela- sjonene til mennesker utenfor kirken.
– Vi tror jo at Guds godhet ikke bare er forbeholdt dem som går i kir- ken hver søndag, eller som kaller seg for kristne, men at den er tilgjengelig for alle. Å få være et praktisk eksem- pel på denne godheten er fantastisk, fortsetter Hanne Therese ivrig.
Et annet konkret tiltak menighe- ten har gjort, er at alle pengene som samles inn i kollekt på søndagsguds- tjenestene ikke går til menigheten, men gis ut til andre formål. Dette har alt fra kreftavdelingen på sykehuset, til idrettsklubber som har trengt res- surser til måking av fotballbanen sin, fått nyte godt av.
Kontinuitet
– Det er interessant hvordan et slikt konkret tiltak som festivalen har skapt en slags vekkelse i kirken vår, og løftet bevisstheten vår rundt kraften i å gjøre godt og å vise Guds kjærlighet i praksis.
Hun forteller videre at stadig flere menigheter har gitt beskjed om at også de vil starte godhetsfestival i den byen de bor i, noe gjengen bak nettstedet www.godhet.no virkelige brenner for.
Hanne Therese hevder at en av de viktigste suksessfaktorene for å lykkes med å skape en godhetsvekkelse i en by, er kontinuiteten. At folk får erfare at godhetskonseptet ikke bare er et arrangement en gang i året, men noe som i stadig større grad i er blir en del av hverdagen, nabolagene og bybildet.
– Hjelpen er én ting, det er folk takknemlige for, men takknemlig- heten for omsorgen som ble vist gjennom godheten, er kanskje enda større. Erfaringen vår er at små ting gjort i kjærlighet virkelig forandrer byen vår. Det drømmer vi om at også flere byer får smake på, avslutter hun ivrig.
&
