Lovsangens natur

Den starter i hjertet.

Av Ida Jacobsen

Lovsang er ikke en spesiell musikkstil eller en fast form på låtene. Lovsangen starter i hjertet, og derfra kommer de ulike uttrykkene.

Skapt for å tilbe.
Som mennesker er vi skapt for å tilbe. Vi har gjort det til alle tider, på ulike måter, og med ulike motiver. Det er en lengsel i oss, og en trang etter å tilbe noe. I Jesaja 43:7 står det “alle som er kalt med mitt navn, alle dem jeg har skapt, ja, dannet og formet til min ære”. Når vi lovsynger tilber vi Gud, og gir Han ære. Vi løfter blikket vårt opp mot den Han er, Hans ansikt, storhet, kjærlighet og nåde, og det starter i hjertet vårt. Derfor blir lovsang plutselig noe som er mye mer personlig, og går veldig på dypet. Da har plutselig ikke det musikalske like stor betydning, for hjertet skal ha det største fokuset. Et hjerte som ærer Gud med det du er, har og gjør.

Livets mange melodier.
David, forfatteren av salmene i Bibelen, må ha vært tidenes lovsangsleder! Han skrev låter som den dag i dag fortsatt gjelder, og jeg tror det er fordi han skrev fra hjertet sitt. Visste du at veldig mange av salmene er klagesamler? David skrev det han trengte å uttrykke! Når hjertet lovsynger trenger vi ikke pynte på tilværelsen. Det handler om å komme fremfor Gud, oppriktig og ærlig, å uttrykke det man trenger. Har man det som grunnlag, blir lovsang et sted der frihet er et stikkord. Et sted der nåde blir tydelig. Et sted der trygghet og kjærlighet gjennomsyrer alt. En av mine favoritt lovsanger er “Jeg vil gjøre mitt liv til en lovsang til Deg”, der vi synger “la hver tone en hyllest til Deg være”. En låt består av mange toner, som høres ulike ut. Til sammen utgjør de en melodi-linje, og det blir en låt. Livet vårt består av mange øyeblikk, som ser ulike ut. Til sammen blir de til den sesongen vi er i akkurat nå, og til slutt hele livet. Velg å komme frmfor Gud med hjertet ditt der du er i øyeblikket, og la hver tone en hyllest til Han være!

Mer enn sang.
Jeg sier ikke at det musikalske er ubetydelig, for det er det absolutt ikke! Musikk har en unik evne til å nå ved noe i dypet av oss. Jeg er veldig takknemlig for alle de flinke låtskriverne som har skrevet titalls med lovsanger som hjelper meg å uttrykke det jeg trenger. Men det starter i hjertet mitt, det er hjertet mitt som uttrykker alle tingene. For meg er lovsang den plassen der jeg føler jeg virkelig har hjerte til hjerte møter med Gud. Det er ikke alltid lett å formulere tanker og følelser, men gjennom sangene og musikken trenger jeg ikke det. En gitarlinje som blir spilt, eller et rop, uttrykker ofte mer enn tusen ord! Det er en annen nydelig lovsang som går “You’re the reason that I live, the reason that I sing”. Det er Gud som er grunnen til at vi synger og spiller. Ikke de rundt oss, ikke de i salen, men Gud skal ha æren.

Der du er.
Å komme med et konkret svar på hva som lovsang er, kan jeg desverre ikke. Nettopp fordi at det starter i ditt hjerte, og da er det så individuelt. Du må komme fremfor Gud med ditt hjerte, der du er nå. Da får din lovsang et uttrykk, ditt uttrykk. Alle disse uttrykkene, fra alle folkeslag, kan koble seg på det himmelske koret. Og sammen lovsynger vi Gud som er verdig all vår lovsang, og all vår tilbedelse. “De skal love Herrens navn, for Hans navn alene er opphøyet” Salme 148:13