mewithoutYou – om livet

Selvmordstanker, seksualitet, menneskets og Guds eksistens

Tekst: David Aasen. Foto: Kamilla Kvamme

I begynnelsen av juli var mewithoutYou for første gang i Norge, og gjestet både Skjærgårds på Risøya og Garage i Oslo som en del av sin Europaturné. Det Philadelphia-baserte bandet spiller musikk som ofte blir definert som indierock, men med utgivelser inspirert av  alt fra hardcore til folk, er mewithoutYou et band det kan være vanskelig å sette i bås. I all musikken deres, uavhengig av inspirasjonskilder, vil man se en ærlighet og åpenhet det kan være vanskelig å finne maken til, både når det gjelder tekstene og det musikalske. MewithoutYou ankom Risøya omtrent to timer før de skulle på scenen, og jeg fikk prate med en nokså utslitt Mike Weiss, gitarist i mewithoutYou.

“Vi var på en lang turné i USA rett før vi dro over hit til Europa,” sier Mike. “Det er spesielt vanskelig for oss å turnere i Europa, siden vi ikke er så kjente som i USA. I tillegg er det mange ting vi er vant til, som bestemte typer mat og det å kunne ringe venner. I går satt vi i bilen, og vi begynte å dele om at vi alle synes det er vanskelig å være på turné her. Jeg tror det  var Aaron (vokalist og låtskriver) som tok initativet. Vi har for eksempel ikke det utstyret vi er vant til, og for min del syns jeg det er vanskelig å ikke skulle kunne bruke min egen gitarforsterker. Du vet, det er alltid grunner til at man blir litt nedfor, men det var godt å begynne å snakke om det. Det var ikke bare syting og klaging, men det å kunne prate om vanskelige ting er med på å skape enhet i bandet.”

Mike møter meg med åpenhet, og igjen blir jeg imponert over ærligheten dette bandet viser. Der den gjengse artist kanskje ville ha spredt om seg med glitter og glam, og prøver å finpolere sitt eget image og dekke over utfordringer i livet, har mewithoutYou gått i stikk motsatt retning. Du skal lete lenge etter en låtskriver som skriver så ærlig som Aaron Weiss, og gjennom fire album og én EP finner man tekster som omhandler alt fra problemer med selvmordstanker og problemer med seksuelle tanker, til en ærefrykt for Gud og det han har skapt. Aaron kan noen ganger skrive om livet på en plump og barneaktig måte, mens andre ganger trekker han fra blant annet teologi, jødisk lære og sufisme i tekstene sine. Allikevel er ikke denne ærligheten og åpenheten bare et forsøk på å skulle skape blest om seg selv, og det kan virke som om hverken Aaron eller mewithoutYou klarer noe annet.

“Tekstene til Aaron er ærlige for hans egen del,” sier Mike, som også er broren til Aaron. “Han gjør det for å kunne holde på med dette i det hele tatt. Han holder ikke på med musikk kun for å skrive fengende sanger og for å underholde folk. Han er en kunstner, og i det trenger han å la folk få ta del i hva som skjer i hverdagen hans, åndelig og psykologisk. Og en del av det handler om å ta opp triste sider, det være seg selvmord, eller som i bilen i går, hvor vi prata om hvor vanskelig det kan være på turné. Det er ingen som hele tiden ønsker å høre, “det kommer til å gå bra, det kommer til å gå bra”, og ofte er det bra å peke på en “shitstorm” og gå videre derfra.”

Selv om mange av tekstene til mewithoutYou handler om vanskelige sider ved livet, vitner de alltid om håp og et ønske om en endring i positiv retning. Gjennom mewithoutYou får man et lite innblikk i Aarons trosvandring, og på deres nest siste utgivelse, Brother, Sister, skriver han “I used to wonder where you are, but these days I can’t find where you’re not.” Aaron omtaler Gud som en som står over oss, noe vi ikke helt klarer å gripe, i tillegg til å snakke om en Gud som er nær og en dyp desperasjon etter å prøve å forstå hvem Han er.

“The King Beetle on a Coconut Estate er en sang fra sufitradisjonen, en av de større sektene innen islam, og Aaron jeg hørte historien fra guruen til moren vår. Historien er en metafor, og forteller om mange biller med ulike posisjoner på en kokosnøttplantasje. Kongen av billene ser en brann langt borte, men han vet ikke hva det er, så han sender en professor som prøver å forklare denne brannen med sin utdanning, og militærbiller som forsøker å gi kongen et svar gjennom sine metoder. Billene ønsker å tjene kongen, og å svare på spørsmålene hans rundt brannen. Men når billene kommer tilbake, brente og sårede, og prøver å forklare hva dette er, sier kongen “I didn’t ask what it seems like, I asked what it is”. Slik jeg forstår historien, sier den at vi ikke kan forstå Gud, og vi er begrenset av vår fysiske verden, akkurat som billene ikke klarer å forstå brannen. Og da kommer spørsmålet “Why not be utterly changed into fire?” Du er selv nødt til å bli en del av brannen, for når du selv er i den, er det som om du gir deg selv hen til den, og du lar den ta over. Når jeg synger teksten, minner jeg meg selv på at jeg ikke kan svare på alle spørsmål og forklare Gud til andre mennesker. Jeg pleide å gå i en menighet med kristne fundamentalister, og vi gikk ut på gatene og delte ut “skumle” flygeblader, med et slags håp om at til og med ateister skulle bli overbevist av det som stod på disse flygebladene. Det kan nesten virke som om disse kristne prøvde å overbevise seg selv.”

For mange kan det være vanskelig å skulle snakke om hvordan man skal prøve å styre både tanker og handlinger vekk fra eksempelvis seksuelle ting, og kanskje spesielt vanskelig er det å skulle akseptere at man i det hele tatt tenker disse tankene. “I try, but I can’t remember the color of your eyes, just the shape of your dress.” (utdrag fra Gentlemen fra [A–>B] Life)

“Det finnes der i oss, enten vi liker det eller ikke, og det er ikke nødvendigvis vår feil at vi føler på begjær. Det som skjer når vi benekter disse seksuelle driftene, er at de kan komme til å vise seg på ganske fæle måter, og vi risikerer blant annet å benekte vår egen menneskelighet ved å ikke se på eksempelvis begjær som en del av det å være menneske. Men ved å rose oss i vår egen svakhet, når vi våger å gjøre det, vil vi oppleve å bli frie. Bare se på Jesus, hvordan han for eksempel tilgav en prostituert. Det virker ikke som om Jesus brukte mye tid på å få folk til å føle på skam, men samtidig som han så hva den prostituerte hadde gjort, kunne han fortelle henne at hun kunne gå videre, at hun var fri. Det kan være lett å sammenligne henne med seg selv og si: “Jeg har ikke gjort på langt nær så mye galt, så hvorfor skal hun bli tilgitt?” Men vi kan ikke vite hvordan hennes liv er, eller kjenne til hjertet hennes. Jeg har blitt lært at i den mest ekte form, er det ingen forskjell på meg og deg, selv om jeg ikke helt har forstått hva det vil si. Man kan tenke seg at jeg og denne prostituerte på sett og vis er den samme personen, og da begynne å lure på om de tingene vi definerer som forskjeller mellom mennesker, bare er en illusjon.”

MewithoutYou er straks ferdige med sin Europaturné, og medlemmene i bandet er engasjerte også på andre områder, blant annet er Mike utdannet lærer. Med nye prioriteringer kan det nesten virke som om bandet vil bli lagt på hylla.

“Det er for det meste om sommeren vi har muligheten til å turnere, men det har ikke vært noe snakk om å oppløse bandet.”

MewithoutYou har forstått en viktig del av livet, en del det kan virke som om det moderne mennesket har glemt. De har forstått verdien av å være ærlig og åpen med ens eget liv, og hvordan dette er et utgangspunkt for å kunne føle på trygghet og frihet. De plumper naturligvis ikke ut med alle mulige personlige ting til alle de møter, men ønsket om å leve åpent og ærlig med livene sine ligger hele tiden der latent. Jesus oppfordret menneskene han møtte til ærlighet, ikke for å skulle ha noe å sette fingeren på, men for å vise at det er frihet i det å være ærlig mot seg selv og mot andre mennesker. Mens livet ofte kan gi oss et inntrykk av at det beste er å leve på overflaten, vil vi finne mye større glede og trygghet dersom vi tillater oss selv å være ærlige, da “(…)lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet.”