Repetisjon som suksessformel?

5/7

Mumford&Sons slo igjennom med et brak med platen «Sigh No More» med sitt pop- country-folk-godstemnings- allsangsuttrykk. Mange ble begeistret og forventningene til plate nummer to kan vel sies å være rimelig høye.

Mange band før Mumford & Sons har slitt med andreplaten. Det sies jo at det er den vanskeligste platen å lage. Vanskelig eller ikke, Mumford & Sons har gjort det enkelt nok med å repetere seg selv fra førsteplaten som gjorde dem til kjendiser over natten. Spørsmålet er om det funker. Svaret er både ja og nei. Som på førsteplaten, finner man enkeltspor som fester seg med en gang, og dansefoten går trofast i takt med basstrommene. Spesielt «I Will Wait» er en låt det er vanskelig å ikke la seg begeistre av. Men i lengden blir alt veldig likt. Likt i seg selv som et album, men også likt det første. Og (foreløpig) er det akkurat dette som skiller Mumford & Sons fra de største, evnen til å begeistre og samtidig fornye seg selv.

Mens vi da (allerede) venter i spenning på et mulig tredje album, så er det bare å slippe dansefoten løs til Mumford & Sons og kose seg med god musikk.

Kanskje er vi heldige nok til at de kommer på norges- besøk også, så får resten av kroppen slenge seg med i dansen…
Beste låter: «I Will Wait», «Lover Of The Light», «Lovers Eyes» og «Hopeless Wanderer».

Ole Severin Pedersen