To Speak of Wolves Find Your Worth
Come Home Solid State
teknisk perfeksjon, mye trøkk og gode melodier. Valget sto mellom å anmelde den siste skiva til War of Ages eller et band jeg ikke kjente til. WoA (se neste anmeldelse) ville være et trygt valg, mens bandnavnet To Speak Of Wolves ikke ga inntrykk av et scheniáltprosjekt. Likevel var det noe som gjorde at sistnevntes skulle få en ørliten mulighet til å bevise at de ikke var et slags nytt Attack Attack! eller typisk metalcore. Fra første sekund er plata «Find Your Worth, Come Home» fengende og sprudlende. Ja, sprudlende!
Man kan kalle det en oppdagelse, når det faktisk er mulig å høre gjennom hele plata sammenhengende første gang, for bare å ville starte den på nytt. Hva gjør den slik? Som coveret viser med sitt rovdyrskjellett, har plata mange rå og nærmest primitive riff. Det gjør at man vil rett inn i moshpiten. Her har TSOW mye til felles med band som The Chariot og til tider Norma Jean. Samtidig er det mulig å nyte den på andre måter, fordi råskapen er så pent vevd sammen med mer moderne partier med mye fylde og reine melodier, uten at det låter sutrete. Her kan man få litt følelsen av å høre på band som Underoath eller Oh, Sleeper. Innimellom er lydbildet vannmerket hardcore-punk, noen steder power-rock (?), og en god dose metalcore. Der er både skrik, growl, sang og koring. Det er så mye i gryta at man ikke lenger vet hvilken grøt man spiser. Men den er god. Dryss litt godvilje på smørøyet, så kan det sies at denne plata passer for fans av alle ovennevnte band. Ja, bortsett fra Attack Attack!-fans… men med en teskje godvilje kan alle like denne.
Per Ambjørn Haga Hvarnes
