Tror på tanken

Knut-Willy Sæther lar seg ikke skremme av de store og vanskelige spørsmålene.

Jeg møter Knut-Willy på Onkel Donald kafé i Oslo sentrum. Han er ansatt på Høgskulen i Volda og Norsk Lærerakademi i Bergen, men han er også å treffe på steder som Menighetsfakultetet og Høyskolen for Ledelse og Teologi. Den 38 år gamle pinsevennen har allerede rukket å gjøre sin doktoravhandling i religionsfilosofi. Vi har møttes for å utveksle tanker angående tro og vitenskap.

– Forholdet mellom tro og kunnskap har alltid fascinert meg, sier Knut-Willy.

– Jeg har selv møtt dette som utfordrende temaer spesielt i skolesammenheng. Her finnes det emner som jeg ikke kommer tilrette med. Det er jo ofte også en spenning i dette i forhold til kirke- og menighetsmiljø.

Mange av oss husker godt de litt svette naturfagstimene. De gangene vi følte Gud trengte å bli forsvart mot både Darwinisme og store smell som forklaring på virkeligheten.

– Studiene har imidlertid alltid beriket troen og mitt kristne livssyn.Men jeg vet jo at på grunn av utfordrende temaer i naturvitenskapen har mange strammet inn sin tro på Gud, og dette av erfaringsmessige grunner. Det synes jeg er leit. Det handler om å utfordre sitt eget tankesett. Jeg tror det er avgjørende hva slags bagasje man har
med seg, poengterer Knut-Willy.

I dialog.
I sin avhandling har Knut-Willy tatt utgangspunkt i en engelsk kvantefysiker og prest, John Polkinghorne. Polkinghorne er av den oppfatning at forholdet mellom kristen skapertro og naturvitenskap ikke er konkurrerende, men at de står i et innbyrdes slektskap, og i et interaksjonsforhold. På godt norsk: Tro og vitenskap kan snakke sammen.

– Kristen tro og naturvitenskapen kan faktisk leve i dialog med hverandre. Det betyr ikke at troen trenger å bli for rasjonalisert, forklarer Knut-Willy.

– Hvor bokstavelig skal man da som kristen ta Bibelen?

– Bibelen er Guds Ord til mennesker i dag. Det betyr at jeg må ta på alvor de ulike fremstillingene som er i Bibelen. Det innebærer at jeg ikke kan tvinge en vitenskapelig forståelse av naturen inn i tekster som er ment for alle tider. Bibelen er ikke en naturvitenskapelig kokebok.

Knut-Willy legger vekt på at vi ikke trenger å søke naturvitenskapelig belegg for at Gud finnes eller omvendt, men at Bibelen handler om hele virkeligheten.

To ytterpunkter.
– Det er ofte to ytterpunkter som danner problemer. På den ene siden tas naturvitenskapen til inntekt for et spesielt livssyn.Her finner man en sammenblanding av vitenskap og livssyn. Boka «The God delusion » av Richard Dawkins er et enestående eksempel.

– Denne formen for ateistisk fundamentalisme har overraskende gode vilkår i et postmoderne samfunn. På den andre siden blir det hevdet fra kristent ståsted at troen stemmer med alle fakta. Disse to ytterpunktene står i hver sin skyttergrav. Polkinghornes agenda er å bringe teologi og naturvitenskapen sammen til dialog. Begge to ønsker å si
noe om den verden vi lever i, sier Knut-Willy.

Sæther stiller seg kritisk til teorier som for eksempel «God of the gaps». Denne teorien søker å putte Gud inn i de hullene hvor kunnskapen ikke strekker til. Det høres kanskje ut som gode argumenter i en diskusjon,men har tydeligvis sine fallgruver.

– «God of the gaps» vil etter hvert styre Gud helt ut. Gud kan ikke være en forklaring på det vi ikke vet, men må være en forklaring på både det vi vet og det vi ikke vet.

Fortolkningen er problemet. 
– Hva med evolusjonslæren, hvordan skal vi forholde oss til den?
– Jeg synes det er viktig å få sagt at den som gifter seg med naturvitenskapen i dag kan fort våkne opp og være enkemann! Når det er sagt, så er det jo mange kristne som mener det har skjedd en utvikling over millioner av år. Her er det ikke teorien i seg selv som er problemet, men den livssynsmessige fortolkningen av evolusjonsteorien. Teorien i seg selv utelukker jo ikke nødvendigvis Gud som skaper.

Knut-Willy har selv erfart og vet at skolen ofte blir en kamparena. Avhandlingen hans gjenspeiler også dette i og med at han belyser relasjonen mellom kristen skapertro og naturvitenskap i skolen. I så måte et godt bidrag for både lærere og elever.

Forankret tro.
– Det handler om å konstruere en konstruktiv dialog. Jeg er opptatt av å gi rom for undringsdimensjonen. Naturen fremviser noe som man blir fasciner av. Jeg er overbevist om at det går fint an å tro og samtidig ha respekt for vitenskap. Man trenger ikke lide
et intellektuelt skipbrudd selv om man tror, sier Knut-Willy med et smil.

– Hva har fascinert deg mest i møte med naturvitenskap?

– Det ligger en åpenhet og uskarphet i naturvitenskapen, særlig i fysikken. Det gir oss en ydmyk holdning til det vi kan finne ut. Jeg tror det har fascinert meg mest. Jo mer man leser, jo flere spørsmål genereres, og det har beriket den kristne troen, sier Knut-Willy.

Godt og vel etter at maten er fortært munner vår samtale ut noenlunde der vi begynte. I utfordrende temaer som man ikke kommer helt til bunns i, i hvert fall ikke i
løpet av et par timer.

– Jeg tror vi må tørre å stille de ubehagelige spørsmålene. Hva kan gå så galt? Er ikke Gud stor nok? Jeg tror gudstroen også sprenger rammene for våre tanker. Vippes troen av pinnen så lett, hva er den da forankret i?