Vanskelige bibelspørsmål (del 3)

Bibelen er verdens mest leste, men også kanskje mest diskuterte bok. sorthvit har spurt bibelkjennere om vi egentlig kan tro på den.

Vi spør: Kai Tore Bakke, rektor på høyskolen for ledelse og teologi

– Hvordan kan vi være sikre på at det som står i bibelen ikke er der tilfeldig?

– Min personelig erfaring for Bibelens troverdighet er at jeg konkret blir møtt gjennom tekstene. Jeg har fått trøst og rettledning, og blir også fascinert over alle små detaljer. Et eksempel på dette finner vi i Esra bok i Det gamle testamentet. I kapittel 10,9 leser vi at  Esra er i sorg på vegne av sitt folks synder. Når alle de involverte fra Juda og Benjamin samles i Jerusalem for å be om tilgivelse, står det at de skalv på grunn av denne saken og fordi det regnet. Den lille detaljen på slutten er facinerende og komisk!

Les også: Vanskelige bibelspørsmål del 1 og vanskelige bibelspørsmål del 2

– Hva er egentlig Tomasevangeliet, og finnes det andre lignende skrifter? Representerer dette noen trussel mot Bibelens inntrykk av hvem Jesus er og hvorfor er de ikke med i Bibelen?

– Det var stor grad av skriving rundt Jesu tid. Det ble skrevet mange bøker som ikke er med i Biblen. Noe ble laget forholdsvis tidlig etter at Jesus døde, annet senere, som Tomasevangeliet. Dette er en koptisk skrift fra Nord-Afrika, som antakelig har vært skrevet på gresk på 200-tallet. Teologien i Tomasevangeliet tilhører den gnostiske strømmen av alternative skrifter om Jesus og den kristne tro. Gnostikerne tenkte at sann vitenskap skulle sette oss som mennesker fri fra materien (det skapte). I tillegg handlet det om en stor kontrast mellom lyset (kunnskapen) og mørket. Et eks på et temmelig gnostisk språkbruk  fra Tomasevangeliet er logio 24: «Det er lys i det indre av et lysmenneske og det opplyser hele verden, hvis det ikke lyser er det mørke». Tomasevangelitets tydelige  gnostisitisk preg, i tillegg til de usikre apektene ved sin forhistorie, gjør at det har liten eller ingen verdi for den kristne tro.

– Gir de ulike bibeloversettelsene ulike inntrykk av Bibelens innhold? Vi har heller ikke alle ordene på norsk, mister vi noe av innholdet?

– Man kan helt klart miste detaljer i de ulike oversettelsene, da formuleringene er forskjellige. Om man skal være en skikkelig “hardcore” i emnet, bør man lese bibelen på grunnspråkene hebraisk og gresk. Jeg mener det er en fordel med flere bibeloversettelser da vi kan velge det språket som treffer oss best. Jeg tror det alikvel er viktig med  en generelt ydmyk holdning til hva som er “rett og galt”, og derfor ikke fokusere for mye på detaljer.

– Hvor bokstavelig skal vi lese Bibelen? Hva i Bibeltekstene er et uttrykk for datidens holdninger, og hva kan vi si er “evige sannheter”?

– Jeg tror at det aller viktigste er Jesu kjærlighetsbudskap til oss. At Gud vil vi skal ha samfunn med han. Det er synd om vi gjør bibelen til en lovisk bok hvor alt vi skal gjøre tar glansen av hvem vi skal elske! Loven fra det gamle testamentet ble forstått annerledes av den første kristne menigheten. For dem var de tnaturlig å henvise til disse.. Jeg blir redd om vi får en kristendom hvor det blir en form for kontroll. Da er vi ikke i frihet, men i et system av regler.

– For de som ikke er vant med å lese Bibelen, hvor er det lurt å starte? Mye kan virke tungt og uforståelig…

– Jeg vil først og fremst anbefale Evangeliene, i tillegg til Apostlenes gjerninger. Enkeltdeler av GT kan også være bra, for eksempel de 15 første kapitlene av 1. Mosebok. Da jeg kom hjem fra kristen leir i tenårene var livet og motivasjonen for å lese på topp. Planen var alle mosebøkene, men det funket ikke. Vi trenger å lese både GT og NT. Av og til kan vi se at menneskene i GT ligner oss som lever i dag, enn i NT.  Et eksempel er David som viser seg  helten som dreper og tullingen som roter med damene. Vi lever våre liv på godt og vondt, og kan si at vi lever hundre prosent. Fundamentet til NT ligger i GT. For å forstå hvorfor Jesus måtte ofres og dø, er det vitkg å lese bakgrunnen i GT, der det var vanlig å ofre dyr på samme måten.