Bibelsmugleren

I 37 år har han reist til Sovjet og Kina med bibler gjemt på kroppen, i kofferten, i bilen. Boka forandret livet hans.

Skrevet av Åsne Gotehus, foto: Korsets Seier arkiv

I 37 år har han reist til Sovjet og Kina med bibler gjemt på kroppen, i kofferten, i bilen. Boka forandret livet hans.

Han var 43 år og såkalt vellykket. Med kone, barn, eget reklamefirma, fin bil og mye penger hadde han nå ordnet seg det meste. For å vise Gud ærbødighet over hva han selv hadde utrettet, dro Hans Myrvold til kirken en langfredag i påsken i 1971 for å gi Gud en slags takk. Da hørte han Gud spørre: «Hans, hvem har gitt deg helsen din?» Denne dagen ble starten på en prosess tilbake til Gud.

Starten
-For en foretningsmann som meg, var det å bli en kristen i mitt miljø helt utenkelig. Men jeg ble ikke rolig og tilfreds, og jeg skjønte svaret måtte ligge i Gud.

Hans ble frelst, og tørket støvet fra Bibelen som hadde ligget bortgjemt i 15 år. Hver dag slukte han innholdet, og passet på å ha Bibelen på bilrattet slik at han kunne lese i hver bilkø. Noen måneder senere var han også blitt åndsdøpt.

-Og det var da jeg begynte å spørre Gud: «Du frelste meg og døpte meg i den Hellige Ånd, men hva gjør jeg nå for deg?»

Hans ser på meg med et smil.

-Så begynte Sovjet å komme i tankene mine.

Første gangen han dro til Sovjet, reiste han med 12 bibler fra Norge fordelt på kroppen. De ble levert på et kristent møte, og selv om det var farlig og skummelt, forteller Myrvold at hungeren og behovet for bibler var stort.

– Andre gangen vi dro økte vi antallet til 800 bibler. Vi bygde om en caravan slik at vi fikk plass, og kjørte til Sovjet. Bilen ble konfiskert, så vi begynte å produsere biblene i Sovjet i stedet. Med egne trykkerier og materiale fra Norge ble det mye enklere.

Mirakelet
En historie Hans husker godt fra starten av hans tid, var da noen av menighetslederne i menigheten i Sovjet etterspurte en studiebibel, de trengte mer undervisningsmateriale. Myrvold bestemte seg for å få biblene over grensen, men visste han trengte russernes godkjennelse for dette. Det var vanskelig, og med KGBs posisjon i Sovjet, ønsket heller ikke venner fra Sverige og Finland å hjelpe til. Hans visste det var andre som tidligere hadde prøvd, men ikke lykkes. Midt opp i usikkerheten hører han Jesus snakke med en helt hørbar stemme: ”Hans, det er jeg som har all makt”.

– Da dro jeg, sier han og smiler lurt.

På grensen spurte vaktene om han hadde med seg litteratur. ”Bibelen”, svarte Myrvold som ville teste ut makten Jesus sa han hadde. Vaktene trykte på alarmen, det ble stort oppstyr, før grensevakten ser på Hans, smiler og sier: «Welcome to Sovjet». Rett gjennom kunne han gå med studiebiblene, og fra da av visste han at dette var starten på noe.

I dag
Mye har skjedd siden den gang. I dag er det lov med bibler i Sovjet, og han har sluttet å levere bibler dit. I dag arbeider han hovedsakelig med «Bønnetjenesten for Kina», et prosjekt som går ut fra Filadelfia, Oslo i samarbeid med Pinsevennenes Ytremisjon. Prosjektet fokuserer i hovedsak på å levere bibler til Kina.

En levende bok
Men hvorfor er Bibelen så viktig at han risikerer alt for å få gitt den til ukjente mennesker?

-Bibelen gjorde noe med meg da jeg leste den. Før jeg ble kristen, var Bibelen død. Men nå er den helt livsnødvendig for meg. Det blir nok mye moral i den boka for en som ikke er kristen, for mange lover som strider imot det naturlige mennesket. Men det er på grunn av kraften i den boken at myndighetene i Kina er redde for å slippe den inn. De vet at det vil få konsekvenser.

– Så hva gjør jeg for at jeg skal bli mer glad i Bibelen, at den skal bety mer for meg?

– Du må ha med hjertet i lesingen og i utgangspunktet synes at Jesus er noe. Begynn i Ordspråkene for eksempel, der er oppskriften på alle situasjoner i livet. Noen vers hver dag og litt av evangeliene er en god start. Jeg har blitt mer og mer glad i den hvert år. Jeg tror for eksempel det er veldig viktig å memorere bibelvers og avsnitt. Nå har jeg akkurat lært meg Filemon utenatt, avslutter han.