Fest med mening

By  |  0 Comments

Ole José så et behov og fylte det. Nå samler ungdomsarbeidet «Viva La Vida» 500 unge i Hamar. 

Tekst og foto: Benjamin Stokke Johnsen

 

Det hele begynte med en frustrasjon. Ole José Norum (24) var med i ungdomsarbeidet til Hamar Frikirke, der de blant annet arrangerte ukentlige ungdoms- møter med lovsang, andakt og kafé. Ikke ulikt mange andre ungdomsarbeid i menigheter rundt om i landet.

Men Ole klarte ikke å slå seg til ro med dette. Han begynte å bli lei av at de kristne samlet seg uke etter uke i deres «egen lille klubb», uten at disse aktivite- tene påvirket noe utenfor menighetsdørene.

– Er det ikke meningen at vi skal ut og nå nye folk, spør Ole.

Denne frustrasjonen vokste hos Ole, helt til han bestemte seg for å gjøre noe med det. Han gikk til lederne i Hamar Frikirke, og delte tankene sine med dem, og sammen begynte de å drømme om hvor- dan de kunne gjøre noe positivt for ungdommene i Hamar.

– Vi kristne har en tendens til å snakke mer enn vi utretter ting. Jeg tror det er viktig å leve liv som «forkynner» om Gud, slik at folk kan se livene våre og bli nysgjerrige på hvem Jesus er.

Lav terskel

Tankene og drømmene resulterte i konseptet Viva la Vida – ungdomskvelder med åpne dører for ungdom- mer, der de kan slappe av, spille og snakke sammen. Kveldene arrangeres hver sjette helg, og inneholder alltid en andakt. Noen ganger flyttes arrangementet ut av kirken, til en fotballbane eller skøytebane om vinteren. I fjor hadde Jesus Loves Electro konsert på Viva la Vida.

Allerede ved den første Viva la Vida-samlingen, kom det 40 ungdommer uten noen kristen bakgrunn. – Vi opplever at ungdommene som kommer hit har behov for et sted der de kan være seg selv, uten at

alkohol og andre rusmidler er involvert eller tillatt. På neste samling kom det 80 ungdommer, og

siden har det vokst. Etter hvert ble lokalene i Hamar Frikirke for små, og kveldene ble flyttet til Filadelfia, Hamar. På denne måten ble det skapt et samarbeid mellom menighetene, og Viva la Vida fikk dermed muligheten til å utvikle seg enda mer.

– I Bibelen forteller Paulus mye om viktigheten av enhet og å stå sammen. Det at menighetene har stått sammen om å drive dette arbeidet, har vært avgjøren- de for at Viva la Vida har blitt det det er i dag.

Åpenhet

Fokuset på Viva la Vida-kveldene har alltid vært relasjo- ner. Å se mennesker, høre deres historie og inkludere dem i et fellesskap. Ole viser til Jesus og måten han levde på.

– Jesus gikk rundt og elsket mennesker og gjorde bare godt. Han er modellen vår, og den beste malen vi kan ha.

Ole har alltid vært opptatt av å skape en kultur av åpenhet og ekte vare på kveldene. Å tørre å snakke om hvordan man egentlig har det, og vise at man ikke er perfekt, er noe som knytter mennesker tettere og som skaper større samhold, mener han.

– I Norge er det tabu å ha problemer. Man svarer så kjekt og greit: «Jeg har det bare bra!» hvis noen spør, og jeg tror mange velger å stenge inne utfordringene og problemene man bærer på.

Ole har vært ærlig i møte med ungdommene, og fortalt hvor viktig Gud er i livet hans, og hvor trofast Gud er, spesielt når ting er vanskelig.

– Det er mange folk der ute som sliter med ting. Usik- kerhet, dårlig selvbilde, skuffelse og følelsen av mindre- verdighet. Det er så godt å kunne gi dem håp, og fortelle om en Gud som aldri svikter, og som elsker oss.

Gode tilbakemeldinger

Responsen har vært stor etter at Viva la Vida startet opp for snart tre år siden. Mange ungdommer har kommet til tro etter å ha blitt med på samlingene, og foreldre har uttrykt at de endelig har funnet et sted de tør å slippe barna sine i helgene.

– Tidligere var det flaut å være ungdom i Hamar og si at man var kristen. Nå er det til og med ikke- kristne ungdommer som ber med seg kristne venner til Viva la Vida, fordi de synes det er et bra sted å være i helgen! Det synes jeg er kult, smiler Ole.

Han forteller videre om hvilket bilde mange ikke- kristne har av kirken.

– Det er mange ungdommer som har fått en a-ha- opplevelse etter å ha blitt med på Viva la Vida. De trodde at kristne bare satt i kirkene sine og ba, og at de ikke hadde noe liv. Nå har de selv fått se at det å være kristen er langt fra kjedelig, og da er de åpne for å høre om det som har med Gud å gjøre også.

Ingen skjulte agendaer

Det var viktig for Ole og lederteamet at de skulle møte ungdommene med oppriktig kjærlighet og interesse, og ikke på «bilselgermåten».

– Bilselgere kan være verdens hyggeligste folk, men alle vet at de er åpne og imøtekommende fordi de vil selge deg et produkt.

På samme måte tror Ole at man som kristne kan ha litt lett for å ha en annen agenda bak smilet og de vennlige spørsmålene.

– Vi er tydelige på at vi er kristne, og prøver ikke å «lure» folk til kirken. Det er bare Gud som frelser
og skaper tro hos mennesker, jobben vår er å vise kjærlighet og legge til rette for at Gud kan gjøre store ting i livene til folk.

Lifehouse

I februar i år ble Viva la Vida-arbeidet utvidet med enda et konsept, Lifehouse. Dette arrangeres kvelden etter en Viva la Vida-kveld, og på disse samlingene er enda mer tid og fokus rettet mot Jesus og formid- ling av evangeliet.

Alt som skjer på Lifehouse blir forklart tydelig, slik at ungdommer som ikke har erfaring med å være på kristne møter, skal skjønne hva det dreier seg om. Skal for eksempel et lovsangsband spille, blir det forklart hva lovsang går ut på.

Plantet av Gud

Viva la Vida drives på frivillig basis, og finansi- eres av menighetene og kaféoverskuddet. Lederne forsøkte å få støtte fra Hamar kommune under oppstarten for tre år siden. Dette ble vanskelig å få igjennom, ettersom ung- domstilbudet ble arrangert av kristne menigheter. Men etter hvert som årene gikk, forsto kommunen at Viva la Vida hadde utviklet seg til å bli det beste ungdomstilbudet i byen, og de ville gjerne være med å støtte arbeidet.

Nå er Viva la Vida snart i gang også i Skien. Der skal forskjellige menigheter i byen samarbeide om å drive et liknende arbeid som i Hamar.

– Jeg er så takknemlig for alt Gud har gjort. Jeg tror ideen om dette arbeidet er fra ham, og at den iveren og frustrasjonen var noe Gud plantet i oss for at vi skulle handle på det, avslutter Ole.