Tilbake til Eden

En gang var alt perfekt. Heldigvis er vi allerede på vei tilbake dit.

Kanskje er dette den aller viktigste historien å fortelle: Den eneste helt evige, han som alltid har vært her, skapte en dag et uendelig univers, en deilig jord og en sommer det aldri skulle bli høst av. Det var en god dag. Det var da han skapte musikk og giraffer. Og til slutt skapte han oss.

Og oss gjorde han annerledes enn alt det andre. Vi skulle, som han, få nyte det han hadde laget. Fordi han skapte god mat og lange kyss, fikk vi tunge. Vi fikk øyne fordi havet er blått og verden er full av pene mennesker. Han gav oss kropp for å høre og føle musikk, sol, hav, klemmer og sex.

Da han hadde gjort alt dette, så han den første dagen bli en lys og mild kveld. Han smilte i skjegget og tenkte at alt dette ble godt. Det ble som han hadde tenkt.

Ingen slaver
Alle som har pugget grunnstoffer til naturfagsprøver eller blitt tvangsgiftet med en fetter vet at ingenting er godt hvis man ikke ønsker det selv. Han som alltid har vært, har aldri holdt slaver. Derfor gav han disse første menneskene en utgang. En mulighet til å snu seg bort og tenke at vi vel egentlig vet best selv. Menneskene tok både eplet og muligheten, vi snudde ryggen til den gamle. Som den første dagen var god, var denne dagen ond.

Evnen til å glede seg over det skapte, ble til egoistisk nytelse. Tungen, øynene, ørene og hendene sluttet å gjøre gode ting mot andre. I stedet sa vi harde ord og knyttet hendene. Det vi egentlig gjorde var at vi sluttet å elske Gud og hverandre. Vi elsket bare oss selv.

Drømmen om Eden
Men helt siden da har drømmen om det gamle landet ligget inni oss. Den har kommet frem når vi ser byer som brenner på Dagsrevyen eller når alt blir stille om natten.

Drømmen om Eden, om begynnelsen. Om den perfekte dagen og musikken. Vi drømmer om vennen som alltid er der og om hun eller han som aldri slutter å elske.

I denne drømmen tar vi verden tilbake. Den var egentlig ment god. Og husk: Det er Gud som har lagd den. Ingen andre.

Det er tusen måter å gjøre den stygg på. Du kan sende en dissende melding eller sprenge deg selv på en buss. Men oppgaven vår er å ta det vakre tilbake igjen. Å gjøre verden sånn som Gud hadde ment det: Å være en god venn som tilgir de slemme og drikker rettferdig kaffe.

En dag vil vi komme frem. En dag vil vi våkne opp til en perfekt dag. Da vil ingen jenter bli voldtatt i Kongo og ingen barn bli mobbet på skolen. Vi vil fortsatt være oss selv. Ha vennene og familien vår. Men verden vil bli gjort som ny. Og døden skal ikke være mer. Den dagen er det vakre tatt tilbake.

Allerede nå
Dette håpet er ikke som fred i Midtøsten eller mening på TV-Norge, det er nært. Gud
selv tok initiativet da han sendte sønnen sin. Han fortalte at Guds kongerike allerede nå har kommet til oss. Mellom oss og inni oss. Og med Jesus er det vakre kommet til verden. Og det vil være her, til han kommer tilbake.

Andreas Hegertun er pastor i Filadelfia, Oslo og tidligere redaktør i sorthvit.