Troende til det meste

Så mange ble helbredet gjennom Smith Wigglesworths møter at han arrestert for å drive «legevirksomhet» uten lisens.

Smith Wigglesworth ble født 8. juni 1859 i den lille landsbyen Manston i Yorkshire, England. Familien Wigglesworth var fattige, og Smith begynte som nepeplukker som 6-åring. Først da han og faren fikk jobb på et spinneri ett år senere, fikk familien nok
mat på bordet.

Selv om foreldrene var kristne, lærte ikke Smith å be hjemme. Samtidig fikk han en stadig sterkere lengsel etter Gud. Bestemoren hans var Wesleyaner og trodde på Guds kraft. Da Smith var åtte år gammel ble han med henne på et møte i menigheten, og han skrev senere samme dag: «Jeg forsto at Gud så gjerne ville ha oss, at Han har gjort betingelsen så enkel som mulig – bare tro».

Nesegrus i bønn
Den første personen Smith vant for Kristus etter opplevelsen på møtet var sin egen mor. Smiths far var ikke selv født på nytt, men han likte sognepresten i den lokale kirken fordi de møttes på puben og drakk øl sammen.

Familien flyttet etter hvert til Bradford, hvor Smith ble aktivt med i metodistkirken. Under et møte gikk han plutselig opp på plattformen og forkynte i 15 minutter.

I ettertid har han forklart at han ikke husker noe av hva han sa.

I 1875 startet Frelsesarmeen et arbeid i Bradford, og Smith var med på møter som varte til langt på natt. Her pleide de å ligge nesegrus på gulvet og be Gud om at mennesker skulle bli omvendt.

Drømmekvinnen
Smith flyttet til Liverpool for å jobbe som rørlegger. Han tjente godt og bestemte seg for å bruke pengene på mat og klær til fattige barn. Sammen med en venn forkynte han også på sykehus og skip, og aldri mindre enn 50 personer ble frelst hver gang.

En av de største styrkene i Smiths liv var kona hans Polly. Hun fikk offisertrening av selveste general William Booth (Frelsesarmeens grunnlegger, red. anm). Da de giftet seg i 1882, oppmuntret Smith henne til å fortsette sin evangelisttjeneste mens han selv var fornøyd med rørleggerjobben. De fikk fire barn og Smith passet barna mens kona prekte. Men han kom fram og ba for mennesker i ettermøtet. Smith sa: «Hennes oppgave var å kaste garnet. Min var å hale fisken i land. Det siste er like viktig som det første».

Helbredet
Hver uke var han på forretningsreise i Leeds, og under en av disse reisene gikk han på et møte der de forkynte at Gud kunne helbrede sykdom. Da han kom hjem til Bradford, våget han ikke selv å be for de syke. I stedet betalte han reisen til Leeds slik at de kunne bli helbredet der.

En dag spurte lederne i Leeds om Wigglesworth kunne ta ansvaret for et møte mens de reiste på en konferanse. En nølende Wigglesworth holdt en kort tale, og 15 personer kom fram til forbønn. «En av dem var en mann fra Skottland som humpet seg fram på krykker. Jeg ba for ham, og han ble momentant helbredet. Ingen ble mer overrasket enn
meg!» fortalte han i ettertid.

Snart begynte Wigglesworth også å be for syke også hjemme i Bradford. På det første møtet kom 12 mennesker fram, og alle ble helbredet.

Våknet fra døden
På vei hjem fra et møte fikk kona Polly et hjerteinfarkt og døde. Smith gikk ikke med på dette, og «bandt dødens ånd» så hun våknet igjen. Men ikke lang tid etter, døde hun igjen. Nå begynte Smith å reise over hele landet sammen med sin datter og svigersønn. Smiths teori om tro var ganske enkel: Bare tro!

Smith mente at Gud ikke har noen favoritter, han virker gjennom de som tror på Ham. «Jeg går ikke etter det jeg ser eller hører, jeg går etter det jeg tror», sa han.

Kvakksalver?
Smith Wigglesworth fikk etter hvert invitasjoner fra hele verden. I Sverige trodde legene og de lokale myndighetene at de kunne temme Smiths tjeneste ved å forby ham å bruke håndspåleggelse. Etter at han hadde forkynt, ba han de over 20.000 tilhørerne å legge hendene på seg selv, og hundrevis ble helbredet.

Denne metoden brukte han senere i store forsamlinger. Smith selv kalte denne typen helbredelse for «en gros helbredelse». Det samme året ble Smith arrestert to ganger i Sveits, anklaget for å praktisere medisin uten lisens.

Nyrestein
Da Smith passerte sytti i 1930, fikk han nyrestein. I disse seks årene kom Smith alltid til møtene som han hadde lovet, og mange ganger talte han to ganger per dag. Enkelte møter ba han for så mange som 800 personer, mens han selv hadde sterke smerter. Noen ganger gikk han ned fra talerstolen for å få ut en stein på toalettet. Så gikk han tilbake og fortsatte.

Helt til det siste reiste Wigglesworth rundt og forkynte Guds Ord. Like før han døde fikk han flere prekeninnbydelser. Etter å ha lest disse, ble han bedrøvet når han merket at folk ble mer interessert i ham enn i Jesus. Da sa han at Jesus snart ville hente ham hjem. Smith Wigglesworth døde i en venns begravelse i 1947.