Summertime in prison is bad

By  |  0 Comments

Jeg har besøkt mange fengsler sammen med resten av gutta i bandetOg når jeg hver dag går forbi Oslo fengsels høye murer kjenner jeg en klump i magen. Jeg aner åssen stemningen er der inne.

Jeg aner åssen redselen, angeren og bitterheten sitter dypt.
Jeg kommer aldri til å glemme den følelsen det var å komme rett fra sol og sommeridyll og rett inn på spilling i Oslo fengsel. Latteren satt løst hos alle oss bandgutta i det vi gikk inn de første dørene, men alvoret lot seg ikke vente på. Prangende på veggen sto innskriften

“Summertime in prison is bad”, skrevet av en innsatt.
Det var i disse øyeblikkene vi kjente at vi ikke var hvor som helst for å spille. Først da kjente vi viktigheten av å spille i et fengsel. Samtidig som vi ikke måtte glemme at vår latter og glede er nettopp det disse gutta trenger. Så oppskriften der, som alle andre plasser i livet, er å ikke prøve å være noen andre enn seg selv.Vanskelig nok det.

De var heller ikke redde for å rope ut sin misnøye om å sitte i
varetekt når de kjente pulsen fra Oslos yrende sommergater i veggene.
Her sitter det forskjellige folk, mange sier de er uskyldige, noen er det. Noen sitter inne på grunn av de forferdelige handlingene de har gjort. Det kan føles veldig vanskelig å gå i forsvar for de kriminelle. Men da spør jeg alltid meg sjøl og andre, er de ikke mer enn det de har gjort? Handlingene kan jeg aldri rettferdiggjøre. 

Dette husker jeg poppet ut fra daværende leder i Frelsesarmeens fengselsarbeid, Knut Haugsvær, i en hverdagslig samtale med oss gutta. Vi hadde nok en slags mentorsamtale hvor vi spurte gode og dårlige spørsmål. Knut svarte i hvert fall med en slående ro: De er mer enn hva de har gjort vettu, gutter.

En spennende reise har det vært å gjøre rundt 150 fengselskonserter i Norge og Sverige. Og medfølelsen har som nevnt ikke blitt mindre ved å bli kjent med mange av de innsatte, høre deres historierog lære av dem. I mange fengsler har vi fått lov til å gi, mens i andre har vi bare tatt i mot. Forrige uke for eksempel var vi for 6. gang i Ravneberget kvinnefengsel og spilte for og med dem. Der satt de nysminka med nybakte kaker utenfor trappa og ventet på dette ene innslaget utenom det vanlige den uken. Nesten egoistisk å dra dit, for vi vet at uansett hvor mye vi har å gi så får vi masse tilbake.
La oss huske på dem som sitter bak lås og slå. Spesielt når sola
varmer over cellene og de innsatte også vil være på grillparty med familien sin.Hebreerbrevet 13:3 

Husk på fangene, som dere var lenket sammen med dem.
Joakim Hansen
Related Items