Allergi mot merkelapper

Forleden dag var jeg ute å kjørte bil sammen med en kollega og da kom vi inn på teamaer som frembragte en del tanker i meg. Forsåvidt ikke nye tanker, men tanker som er så allmenngyldige at de kan være gode å dele.
Det har seg sånn at både han og jeg er åpne karer og kommer lett inn på de temaene man kanskje ikke tar første arbeidsdag. Uten å undervurdere Ola Nordmann, men værprat kan jo være en fin startfase. Han er en kar jeg har stor respekt for, med veldig mange lærerike perspektiver på livet. Vi pratet om tro og tvil, og om hvor vi begge tilhørte på trosskalaen. Han kommer fra en slekt som har vært humanetikere i generasjoner. Selv så var han allergisk mot merkelapper og kunne ikke kategorisere seg selv som humanetiker eller ateist.  “Jeg er for individ, kjærlighet og medmenneskelighet. Om man kaller det humanisme eller kristendom eller noe annet spiller mindre rolle”.  Sier han.
Nå skal jeg ikke båslegge ateister, noen har jeg stor respekt for, andre respekterer jeg også, men uten å helt forstå dem. Og sånn er det vel strengt talt med oss kristne også. Dette sier jeg, for er det en bås man fort kommer inn under, så er det “kristenbåsen”. Jeg veit ikke hvor mange ganger folk har antatt noe om meg som var fullstendig feil, fordi de hadde hørt jeg var kristen.
(Derav, ateist som kristen, allergisk mot merkelapper er jeg sjøl.) Jeg vil at folk skal vite hvem mennesket Joakim er, før de tenker han er jo sånn og sånn fordi han er kristen. Uten fordype seg i temaet homofili vil jeg driste meg til å bruke det som et liknende eksempel. De gangene folk har tenkt at jeg tenker nedlatende om homofile fordi jeg bærer merkelappen “kristen” kjenner jeg allergien krype oppover ryggen og gjør sitt innhugg i kroppens vitale virkeområder. Oss mennesker som kaller oss kristne er jo bare mennesker vi også, og opp i gjennom tiden kan det selvfølgelig ha blitt gjort en del feilgrep. Men dømmende mennesker, det skal vi i grunn være helt motsatt av. Jesus har jo gått i forveien og gitt oss gode eksempler på det.

Jeg synes det var artig å finne ut hvor ulike og like vi mennesker er. Like fullt ser jeg hvor mange fellestrekk jeg og min kollega har. Går i altfor trange bukser begge to, og blir begge lykkelige av å bære en altfor tung marshallrigg til og fra gig. Han vil gjerne slippe unna ”ateistbåsen” og jeg “kristenbåsen”.
Jeg trur vi begge kunne si da køen begynte å roe seg og vi nærmet oss enden av turen, at vi begge lærte av hverandre. Gjennom å stille åpne spørsmål og svare ærlig. ”

Joakim Hansen