Vær raus

I hverdagens vante sirkel ender det nok ofte opp med at ting går litt på autopilot. Vi blir så vant til alle fordeler vi har, alle mennesker med utrolige evner rundt oss, at vi tidvis glemmer å rose og takke. Min beste påminnelse på å være raus mot andre eller mot livet, er når noen er rause mot meg. Gud har vært raus mot meg, han gav sin sønn for meg, og hver gang jeg
minner meg selv på dette, kjenner jeg på takknemlighet og glede.
Spesielt å glede seg over død, sier du. Du har nok rett, sier jeg. Men
det fantastisk flotte er at Guds sønn vant over døden, trosset all logisk sans og sto opp
igjen. Tenker jeg på dette, kjenner jeg en sann glede, selv på en
alt for tidlig og blå mandagsmorra etter en heidundrandes fin helg.
Det å gi sin sønn viser oss mye. Snakk om raushet. Selv om jeg veit at
det også stilles spørsmål rundt det. Hvorfor på en så morbid og
forferderlig måte? Slike spørsmål må være lov å stille, selv om jeg
synes det kan være vanskelig å svare. Men raushet av dimensjoner, det
viste Han oss.
Jeg tar det fra det som for noen er helt uforståelig til det
mer enkle. Jeg minnes nemlig den dagen da jeg kom hjem til min gode
venn Anders Drage med en nydelig gutt som jeg har fått
jobbe med på bolig for funksjonshemmede her i Oslo-byen. For meg lettjente penger, hygge og moro. Jeg dro jo hjem midt
i arbeidstida, spiste appelsin og nøt barne tv med en over gjennomsnittet nydelig guttunge. Anders gav meg hemningsløst mye skryt over at jeg kunne jobbe med folk på den måten.
Han var fasinert og skulle ønske han klarte det samme. Sjelden har vel
jeg kjent meg så oppløftet etter en vanlig aftenvakt på boligen. Dette
kan jo alle gjøre, tenkte jeg. Der han var fascinert over hva jeg fikk
til, kan jeg bare si med engang at det er så hinsides gjensidig! Han
er grafisk designer, som det tok meg lang tid å skjønne hva er. Jeg har
også funnet ut at det må være en medfødt gave. Klart kan man skoleres og
få til litt av hvert, men Anders kunne sine ting før han begynte
på skolen, og måtte vel strengt tatt hjelpe læreren sin av og til.
Reine kontraster i forhold til meg som såvidt klarer å skru på datamaskinen. Han lager
de vakreste hjemmesider og redigerer de fineste bilder, mens jeg
sliter med å få sendt bildemail. For å
ikke snakke om logoer, Anders 

Alle vet jo at å skryte og løfte hverandre opp er viktig, dette er
bare en påminnelse om at det ikke nytter å VITE det, men man må GJØRE det!
Dette er dagen!
Skriver om raushet nå, fordi jeg selv merker jeg ofte tar ting for gitt.
Og hvis du sitter der i lenestolen med kaffekoppen etter en nylig
inntatt laksefilet, servert på sølvfat av kona – ta det ikke for gitt,
for da slutter hun å gjøre det!
God uke godtfolk og måtte rausheten seire.

Joakim Hansen