Du har det allerede

By  |  0 Comments
I skrivende stund sitter jeg på toget fra London til Gatwick flyplass. Jeg har nytt en deilig helg med min venninne Lise. Hun er  i storbyen dette året, som ettåring i en kirke her. Endelig fikk jeg komt meg avgårde for å besøke henne og vi har shoppet, pratet, kost oss og pratet litt mer. Jeg må si jeg har blitt ganske vandt til å reise rundt kloden alene, og nå har jeg nett tatt den vanlige mentale sjekklisten for å forsikre meg om at jeg har alt med meg. Passet – check! Penger – check! iPhone – check! Baggasje – check! Gaven til Lises kjæreste – check! Jeg har alt med. I tillegg er jeg mett, ikke tørst, passe varm og helt komfortabel. Det slår meg at i dette øyeblikket har jeg alt jeg trenger. Det minner meg litt om min favorittpreken gjennom tidene. La meg ta deg tilbake til sommeren 2008. Jeg er hjemme i pinsekirken på sommermøte nede i kjelleren og Marius Heggdal kommer inn i rommet på ski, full påkledd for en vinterdag på fjellet, og med sekken fullpakket av sportsutstyr. Han begynte å snakke om ulike turer han hadde vært på. Isbre-vandring, drykking i Egypt, skitur i alpene…Marius drar mye på tur og nesten hver gang var det mammaen han som pakket sekken for han. Ofte kunne han finne en overaskelse i sekken som han ikke visste hun hadde pakket, en Kvikk Lunch eller noe annet, men han kunne alltid stole på at hun hadde pakket alt han trengte på turen.
Bibelen sier at som din dag er, skal din styrke være ( 5. Mosebok 33:25) og at Gud lover å vandre med oss og lære oss underveis (salme 32:8). Marius fortalte at livet er som en tur, og det er Gud som pakker sekken vår med akkurat det vi trenger for “turen” vi skal ut på. Jeg tror det handler om mer enn mat og drikke, pass og penger. Jeg tror det handler om at når du velger å stole på Gud, vil du oppdage at du har de ressursene du trenger for de utfordringene du møter. Kanskje til og med noen talenter du ikke visste du hadde. For 10 år siden ville jeg aldri trodd at jeg skulle bruke så mye tid som jeg gjør, på å lede folk i lovsang. For meg var lovsang noe veldig privat og intimt som jeg ikke ville dele med noen. Dessuten var jeg jo ikke noe flink til å synge eller selvsikker nok til å stå på en scene sånn. Jeg er fortsatt ikke den flinkeste til å synge og heller ikke selvsikker nok, men jeg vet likevel at Gud har brukt meg i dette og nådd frem til mennesker gjennom meg. Han vet visst bedre enn oss hva vi kan og ikke kan gjøre, og DU, min venn, er elsket fram og kallt av Gud til å leve et liv som er større enn du drømmer om. Slutt å se deg rundt på hva alle andre har og kan og alt du mangler. Tursekken din er stappet full av overraskelser fra Han som har pakket den. Du har alt du trenger.
Du har det allerede.
Benedicte Camilla Vikebø