Hyller kristenrockens far
For de som ikke har hørt om Larry Norman, kan det jo nevnes at han var den aller første rockeren med radikale Jesus-fokuserte tekster.
Tekst og foto: Kamilla Kvamme
Larry Norman startet sin karriere i 1967, og har hatt rundt 70 utgivelser. I februar 2008 døde han etter langvarig sykdom, 61 år gammel. Larry har selv uttalt ”I’m only visiting this planet”.
Fredag var et knippe artister på Hovedscena på Skjærgårds og fremførte kjente Larry Norman-sanger. Blant dem var Charles Norman, Emil og Elvira Nikolaisen, Jonas, Johannes og Stephan Groth, Miranda Vettrus, Kristin Blix, Jason Carter og Silver Sorensen.
I denne anledning har sorthvit tatt en prat med initiativtakerne for konserten – Charles og Emil for å snakke litt om hva musikken har betydd for dem.
Charles Norman er Larrys atten år yngre bror og har fulgt ham gjennom hele karrieren. Selv har han besøkt Norge flere ganger med sitt eget band – Guards Of Metropolis.
Emil Nikolaisen er kjent fra bandet Serena Maneesh, og har spilt flere tribute-konserter i Norge det siste året.
Snakket sant
– Hva er ditt første musikalske møte med Larry?
Charles: Mitt første møte var bandet hans People som gav utplata ”I Love You” i 1967. Musikken har betydd svært mye for meg. Jeg fikk hans første gitar, og har vært med i bandet hans. Livet mitt ble helt forandret,vi reiste over hele verden.
Emil (etter litt betenkningstid): Det var noen som gav meg en kassett, en sen 70- eller tidlig 80-talls kassett, jeg husker ikke helt hva den het. Jeg hadde så mange musikkinntrykk på den tida, men han hadde jo noe spesielt. Jeg trodde på personen, at han snakket sant. Jeg så han live i Sarons Dal en gang og ble ganske henrykt, kan du si.
En annen autoritet
– På hvilken måte har Larry inspirert deg og hva har musikken betydd for deg?
Emil: Musikalsk sett var han på et område som var tett opp til mange i sin samtid, for eksempel Bob Dylan, Rolling Stones og Neil Young. Han tok fra en annen verden, og stjal fra samtiden og hadde definitivt sitt eget musikalske uttrykk. Dessuten hevdet han at han hadde en annen autoritet over musikken sin. Det er få som har en så dypt integrert lengsel etter Gud, som vil vite mer om Han. Han våget å snakke om mørke, glede, trøst, håp og vandring med Gud, fortvilelsen og tomheten i livets gang. Det både fascinerte og overbeviste meg. For meg er det en dypere spire, en nostalgisk idé.
– Hva er ditt favorittalbum, og hvorfor?
Charles: Det er definitivt ”Only Visiting This Planet”! Der er de beste låtene og det er det mest kjente albumet hans.
Emil: Det må være ”So Long Ago the Garden”. Plata forteller om den lyse og den mørke siden, om mennesket og noe som er mye større enn oss.
Ikke like radikalt
– Hva tror du kristenrocken ville ha vært hvis ikke Larry begynte å lage musikk?
Charles: Jeg tror at hvis han ikke hadde starta, ville noen andre begynt senere. Det ville kanskje ikke ha vært like radikalt, fordi han hadde langt hår og hadde tekster om for eksempel sex og om politikk.
Emil: (ler litt og siterer Larry): ”Why should the devil have all the good music”? Why should the church have all the bad music? Hvorfor kalles det kristenrock eller kristen artist? Jeg kjenner meg ikke igjen i det. Jeg skjønner at noen har en gave, noen til å nå inn i kirka, andre til å nå ut. Alle har sin oppgave og man må lære å kjenne den.
Ny generasjon
– I 2005 spilte Larry på hovedscenen på Skjærgårds. Hvordan blir det å stå på den samme scenen og fremføre hans låter?
Charles: Jeg var her i 2005 med Larry og spilte i bandet hans. Det er fint å være tilbake, men det er jo selvfølgelig trist at han ikke er her nå.
Emil: Vi snakket litt sammen om det i gruppa, og tror ikkeat Larry ville følt seg stolt eller brydd seg noe særlig. Jeg har ingen personlige ambisjoner for konserten, selv om det er gøy å være med å spille sangene hans. Det føles nesten litt absurd å spille i coverband, men jeg gjørdet fordi Charles spurte. Det er fint om Larrys musikk kan føres videre til en ny generasjon så folk kan få høre hvor bra og ekte det er.
– Har det vært flere slike tribute-konserter?
Charles: Det har vært noen få konserter USA. Torsdag spilte vi i Egersund og her i dag.
Emil: Litt tilfeldig hadde meg og noen venner et lite arrangement i Fredrikstad i fjor for å minnes Larry Norman. Vi spilte en gang i vinter også, men bandet har vært forskjellig de tre gangene.
– Tilslutt, noe dere ønsker å si til sorthvit sine lesere?
Charles: Norge er et vakkert land, det er veldig fint å være her om sommeren.
Emil: Jeg anbefaler alle å sjekke ut disse albumene: ”So Long Ago the Garden”, ”Bootleg / Street Level”, ”Upon This Rock” og ”In Another Land”.
