Munk om sex

By  |  0 Comments

Munken Arnfinn Haram har valgt å leve seksuelt avholden resten av livet. Hva kan en som lever i sølibat lære oss om forhold og sex?

 

– Mange unge leter etter kjæreste, og fokuset på sex er stort rundt oss. Er det noe en bør tenke særlig gjennom før en går inn i et forhold, eller er det greit å prøve seg litt fram?

 

-På alle områder i livet, ikke bare på det seksuelle, må en på et visst tidspunkt tenke igjennom hva slags livsløp en vil ha. Få tenker gjennom at det kristne livet krever nøktern gjennomføring, det er ikke bare kult og heftig.

 

Harams inntrykk av mange unge kristne i dag er at de kun flyter med i det kristne miljøet de er en del av. Å leve som kristen krever en offensiv innstilling.

 

-Kristenlivet er et prosjekt. Hvis du ikke tar stiling til det som et prosjekt og noe du aktivt velger, vil det alltid være en stressfaktor.

 

Munken er tydelig engasjert og gjennomtenkt på området.

 

-Før du tenker på kjæreste eller ikke, så må du først av alt tenke gjennom om du faktisk vil være kristen.Vil du ikke det, så la vær; for å sette det på spissen. Du kan komme tilbake til saken. En må ha en konstruktiv gjennomtenkt holdning til det å være en kristen i dag fordi du faktisk velger en annen livsform enn det veldig mange andre gjør.

 

– Har unge kristne blitt for overfladiske?

 

-Ja, jeg tror at det har utvikla seg en viss kontrast mellom hvor kult det skal være å være kristen, og hvor vanskelig det egentlig er. Du må både kunne ha et positivt syn på kropp og seksualitet, og samtidig huske at det ikke bare er kule greier. Denne forventningen om at alt skal være kult og gøy tror jeg kolliderer med den kristne etikken.

 

– Hva mener du med at alt er så kult?

 

-At alle skal vitse, le og klappe. Det er blitt et underholdningspress i den kristne ungdomskulturen, glatt og kommersialisert. Ta det litt ned! Det er mye lettere å være tydelig hvis ikke alt skal være så dønn kult hele tiden.  Det må skapes en annen mentalitet der det går an å snakke om, og ikke minst erfare, de tingene som er vanskelige.

 

Skriftemål og sjelesorg

 

Arnfinn mener at det er helt nødvendig å ha personlig sjelesorg, og at skriftemålet er avgjørende.

 

Skriftemålet handler om å bekjenne sine synder for en skriftefar, og Haram mener at dette skal være en av menighetens ledere, ideelt sett pastoren. Skriftemålet i den katolske kirken har en fast oppbygging som følger gammel tradisjon, og han påpeker at det er et viktig poeng at det er konkrete synder som skal skriftes, ikke de generelle følelsene. Skriftefaren kan stille spørsmål dersom han har behov for å oppklare noe og komme med sjelesørgeriske råd som hjelp på veien videre. Som avslutning peker skriftefaren på Jesus som har forsonet verden med seg da han døde på korset til syndenes forlatelse.

 

-Så enkelt er det! Og har du behov for samtale underveis i tillegg, kan en selvsagt det. Erfaringer av negative ting og synder er belastende, og kommer det ikke ut på en eller annen måte, må en holde maska. Det er tøft. Sterke følelser som seksualitet er veldig vonde å takle helt på egen hånd.

 

– I miljøer der alt er lagt vekt på det stemningsmessige vil det kunne samle seg skrot under teppet. En må altså lære seg å ta fatt slik at tinga får veigrep, og det skjer bare i personlig, konkret veiledning. Dette er noe en må læres opp til å gjøre tidlig.

 

– Men kan vi ikke bare dele dette med venner?

 

-Det er godt å ha venner ved siden av, men det funker ikke med bare en privat kompis. Det blir for mye innsidehandel. Det er nødvendig å ha en institusjonell representant for fellesskapet, en som representerer menigheten. Skriftemål er ikke en privat affære.

 

Haram tror at det som regel oppstår kontraster mellom de store parolene fra talerstolen og det helt konkrete livet.

 

-Problemet med seksualetikk og veiledning er at vi ofte faller i to grøfter. Enten slår en av på krava, eller så har man altfor store prinsipp og virkeligheten blir annerledes. Prinsippa og virkeligheten kommer aldri i kontakt, og det gjør at det sprekker. Hvis det sies fra scenen at pornografi er synd, er likevel ikke veien ut fra dette gjort på en, to, tre. Mange har behov for å gå en prosess, og jeg tror det er helt avgjørende med en skriftefar som går denne prosessen med deg.

 

Hvor går grensen?

– Hvor tydelige retningslinjer mener du kirken bør sette når det kommer til fysiske grenser?

 

Jeg vil si det er umulig å gi helt detaljert veiledning. Å utarbeide en katalog hvorvidt det er lov med tungekyss, ta på bryster eller kjønnsorganer, enten det sies fra talerstolen eller blir skrevet i kristne ungdomsblad, – det blir litt for svett.

 

Å framholde det generelle kallet til hellighet mener dominikanermunken er nødvendig. En må regne med at unge mennesker utvikler en moralsk sans, en habitus. “Habitus” betyr en vane, men også noe som blir habituelt og del av ens vesen.

 

Han framholder at de tradisjonelle prinsippene må beholdes, undervises og forkynnes, men tillempes og konkretiseres i den personlige veiledningen. Kirken trenger både prekestol og skriftestol.

 

-Seksuell praksis hører hjemme i ekteskapet., fortsetter han.  – Samleie og oppkjøret til akten hører hjemme der, det må være klinkende klart. Tar du forspillet til samleie som en del av kjæresteperioden, leker du med ilden.

 

Haram er også svært tydelig når det kommer til samboerskap.

 

-Dette er ikke en kristen livsform i det hele tatt. Slike kvasi-ekteskap er ikke akseptert i den kristne etikk.

 

-Når det gjelder pornografi er dette et brudd mot manges integritet, både de som figurerer der, men også for dem som benytter seg av dette. Det skaper et dårlig forhold til egen kropp og er i strid med kristen hellighet.

 

Onani har også med sexavholdenhet og selvkontroll. Han mener en må være klar over at unge mennesker opplever og erfarer livet som det er, og det mest realistiske er nok at de unge tar dette opp med skriftefar.

 

– Men hva står i Bibelen om sex før ekteskapet?

 

-I 1. Tess 4,4 står det at en skal vinne seg sin ektefelle i hellighet og ære, ikke i lyst og begjær som hedningene. I Hebreerbrevet 13,4 står det an en skal la ektesenga være usmitta. Det ligger i korta at utfoldinga av seksualiteten hører hjemme i ekteskapet.

 

Det betyr ikke, mener Haram, at romantikken og de seksuelle følelser skal være avskrudd før ekteskapet. Men det som leder inn mot den seksuelle fullbyrdelsen har en nødt til å ha kontroll på. Ting man kontrollerer er ikke negative, men mennesker må ha styring på de gode tingene også.

 

-Tenk deg en bil med stor motor, – det er bra med hestekrefter, men det forutsetter en sjåfør som vet forskjell på gass og brems.

 

 

Skyldfølelse

– Vi vet at det finnes mye skyld og skam knyttet til dette. Hvis vi ikke setter så strenge krave, kan vi ikke bli friere?

 

-Skyld og skam er en del av den menneskelige verdigheten. Det har å gjøre med at menneske er et ansvarlig og fritt moralsk vesen. En kan for eksempel snakke om at noen er “skamløse”. Dette betyr rett og slett at en ikke har indre sans som bevarer integriteten og sier noe om hva som er en verdig handling.

 

 

– Så skyld og skam er noe positivt?

-Ja, i utgangspunktet er det det, men som med alt annet blir det galt dersom det feilutvikles. Vi må derfor sørge for at folk som sliter og erfarer fristelser har noen som holder tingene på plass. Dette skjer i veiledning. Selv om du føler det var et kjempestort nederlag, så husk på at du er tilgitt, det finnes andre aspekter ved livet ditt.

 

De som ikke får noen veiledning eller mulighet for å bearbeide sine erfaringer, står i fare for å overfokusere, mener han. Når skam og skyld tar overhånd, og bestemte fristelser blir overvurderte, blir det galt.

 

– Vi trenger et fellesskap som fastholder synder, men som også sørger for at en ikke mister dimensjonene i ting. En synd er verken større eller mindre enn den er.

 

 

Hvorfor vente?

– Mange spør seg om det har noen hensikt å vente med sex når det føles så naturlig. Hvorfor bør man vente?

 

– For det første viser samfunnet vårt tydelig at uhemmet bruk av seksualiteten sant og si er ganske drastisk. Tenk alle abortene, det er klart dette i høy grad har noe å gjøre med kolossal seksuell aktivitet. Eller ta prostitusjon eller voldtekt – veldig mange lidelser i vårt samfunn er knyttet til smertelige og negative erfaringer med seksuelt misbruk. Det er tull når samfunnet prøver å late som om dette går så fint.

 

– For det andre må mennesker gjøre et valg – “Vil jeg leve som et kristent menneske eller vil jeg ikke?” Velger jeg å si ja til dette må jeg ta med i beregningen at det ikke bare er en individuell sak. Den kristne kirka har en læreautoritet i Bibelen. Som kristen sier jeg faktisk ja til å slippe inn en del andre røster enn min egen og de røstene som flyter rundt meg i samfunnet for øvrig. Da må en også være innstilt på å følge kirkas veileding, selv om en synes at det er idiotisk! Du har sagt ja til å være med i et forpliktende fellesskap som er mer enn bare summen av alle personlige kristne. Den dimensjonen må en ha.

 

– Jeg tror det er utrolig viktig at folk skjønner at de ikke  være kristne. Hvis du synes at alle rådene kirka og Bibelen gir er “nuts” og uforståelig, så okei – dropp det! Men da må du ta ansvaret selv også. Den gode hyrde vil selvsagt alltid prøve å finne tilbake til deg igjen, men han vil aldri tvinge deg til noe.

 

Parkeringsvakter og kontroll på begjær

Det kristne livet krever en forsakelse, mener Haram. I teologisk tradisjon kalles dette for asketisk teologi, og går ut på at man lærer å forholde seg til sitt menneskelige begjær.

 

-De positive tingene Gud har skapt oss med, som appetitt, livsvilje, seksualitet, matlyst og skjønnhetslengsel, er noe en må lære seg å porsjonere ut i livet. Uten denne kontrollen er ikke mennesket fritt og blir et håpløst bytte for alle andre.

 

-Hvis kristne bare orienterer livet sitt ut fra påbud og forbud, så blir det stressende. Vi må øves opp til at dette blir et naturlig reaksjonsmønster i oss selv. Da viser det seg å ikke være så vanskelig.

 

Haram tror at et menneske som bare handler på kommando vil benytte hver anledning til å lure seg unna.

 

– Det blir akkurat som eksempelet med parkeringsvaktene; har vi ikke de til å kontrollere oss, parkerer vi akkurat som det passer oss. Unge kristne får høre masse prinsipper, og vakta vil “ta deg” hvis du onanerer eller ligger sammen med kjæresten din.

 

Det samme gjelder ofte med seksuallivet, mener han. Haram påpeker at det må skje en endring innenfra, ikke bare som resultat av en rekke påbud og regler.

 

-Jeg parkerer ikke feil fordi det er under min verdighet. Jeg blir uvel av å feilparkere, og dette er blitt en del av min umiddelbare reaksjon.

 

 

Kred

– Hvordan får man integrert dette i seg selv?

 

-Veiledning, forbilder og oppmuntring tror jeg er helt sentralt. Og så må man få kred! Det som gjør det vanskelig å leve kristenlivet i dag er at samfunnet rundt latterliggjør den kristne livsstilen, og det gjør det fryktelig vanskelig.  Hvis du er homofil og ikke lever sammen med en partner er du dum, og ser du ikke på porno er du teit. En får jo overhodet ingen kred. Vi må sørge for miljø der en kan få kred for sin livsform.

 

-Samtidig må ingen forestille seg at alle andre er feilfrie, dette er noe vi alle er felles om. Hvis vi kan være ærlige så slipper vi å spille perfekte helter for hverandre.

 

Arnfinn påpeker at han tror det er viktig at også ledere indikerer at de er ærlige. Det betyr ikke at en leder alltid må eller skal fortelle alt, men han må hvert fall kunne være åpen av og til.

 

-Som leder kan en jo fortelle at dette området er noe han eller hun også strever med og synes er vanskelig, og som vedkommende igjen snakker med sine veiledere og sjelesørgere om.

 

 

Vaner vonde å vende

Med erfaring både som skriftefar og fra det personlige liv, vet Arnfinn at har en først fått dårlige vaner er det mye vanskeligere å bryte dem. Dette er også en del av veiledninga hans; alt det destruktive en kan unngå å begynne med, det letter livet seinere.

 

– Har du først begynt med porno for eksempel, er det fryktelig vanskelig å slutte. For de som ikke har kommet inn i det i utgangspunktet, er det derimot ikke noen stor business å la være. Men det betyr likevel ikke at en ikke skal prøve, kjempe i mot, skrifte og holde ut i kampen.

 

 

Kjærestekulturen

Haram tror det er vesentlig å diskutere selve kjærestementaliteten i dagens samfunn.

 

-Kristendommen forutsetter ikke noe forstadiet til ekteskap som gjør at man har lov til ditt og datt.

 

Å lære seg å utvikle følelser for et annet kjønn og ha erotiske følelser uten å gå inn i faste forhold tenker han er viktig.

 

– Men hva er alternativet i vårt samfunn i dag? Arrangert ekteskap?

 

– Selvfølgelig kan det oppstå mer enn vennskapelighet, og en kan begynne å tenke at han eller hun er den jeg kanskje vil dele livet med. Likevel tror jeg at dersom man begynner å leve som kjærester over lengre tid kommer vi fort inn i masse gråsoner. Så lenge folk ikke har tatt beslutningen om å sikte på ekteskap, bør en kanskje heller ikke binde hverandre med faste forhold? Det er selvsagt veldig uvanlig å tenke sånn i vårt samfunn, men jeg syns det skaper mye uklarhet med kjæresteperioden.

 

Uten partner er jeg kastet ut i det mørke rom

Vennskapets kategori finner en tydelig i kristen tradisjon helt fra Jesu tid, og Haram mener dette kan ta litt av trykket fra det å ha partner.

 

-Det er ikke slik at jeg uten partner er kastet ut i det mørke rom. Gode vennskap ser jeg på som viktig. Rett og slett. Vi har jo en vennskapskultur i samfunnet, men den blir lite tematisert og verdsatt i forkynnelsen.  Å utvikle vanlig vennskap på kryss av kjønn er sunt, og det er ungdom i dag veldig flinke til.

 

– Og hvis det utvikles noe mer enn vennskap, så..?

-Da må en generelt ha klare, kristne prinsipper som jeg har vært inne på. That’s my message!

 

Foto Jonas Meek Strømman

Åsne har siden 2005 vært skribent og redaktør i sorthvit