Owl city Shooting Star

4/7 AdamYoung heter han,

den unge mannen bak enmannselektronika- poporkesteret Owl City. Denne nye EPen som han har laget, bare med hjelp av selveste Mark Hoppus på vokal på en av låtene (Dementia), vil jeg si bærer med seg en kjekk liten smak av sommer, hvor tamt det enn høres ut. Den er veldig poppete produsert, herlig glatt og polert, slik som amerikanerene er så flinke til. Som allerede nevnt er blink-182 bassist Hoppus engasjert som vokalist, og det sier vel også en del om hva slags lydlandskap Young beveger seg i. Vel å merke er ikke dette rock, og selv om i alle fall en av låtene

har en del gitarøs, er dette først og fremst synthbasert og til dels drømmeaktig pop med litt trommemaskinelt preg, og dessuten mistenker jeg lettere misbruk av autotune. Stjålet litt ideer fra dubstebhypen har han også, du vet sånn der opphakking av vokalen i slutten av verset før refrenget-triks. Det trikset begynner å bli ganske tynnslitt, så alt i alt er ikke dette en oppsiktsvekkende utgivelse. Det er mer å ligne med et produkt som ligger på et slags rullende bånd i en fabrikk, der mange andre, nærmest identiske produkter ferdigstilles for så og shippes ut til forbrukerene. Men denne EPen passer bra som allmennvennlig bakgrunnsmusikk når du skal ut å grille pølser i parken eller på stranda med en god vennegjeng.

Andreas Myrvold