Ruth er en av ungdommene

Jæ går ente for å kritisere. Jæ går for å få no’ sjæl. Jæ’r gla’ i ungdommen og i ongær. Døm gir mæ så mye.

Av Oddwin Solwoll

– Du er vår mest trofaste ungdom, er skussmålet Ruth Filtvedt (86) får av de andre ungdommene i Betania, Rakkestad.

Jeg går på ungdomsmøter fordi jeg er glad i ungdommen. De gir meg så mye, sier hun selv og fryder seg over oppblomstringen som har skjedd i Betania de siste årene.

– Det er klart jeg må være med der det skjer, slår hun fast.

ALENE PÅ MØTE

For ikke mange år siden besto menigheten Betania, Rakkestad
 av medlemmer på «60 pluss» som møttes i et eldre lokale. Men flere av disse medlemmene var bønnesjeler, som Ruth Filtvedt. Hun ba for menigheten, for ungdommene i bygda og bønnebarna. I en storsatsing for den lille menigheten, kjøpte de et nedlagt forretningsbygg og restaurerte det til et flott lokale. Det var en mager trøst da én ungdom ble frelst; Øivind Labråten.

Øivind ville ha flere med seg i menigheten og startet ungdomsmøter.

Ingen kom, så han satt der alene. Neste lørdag var det like fullt ungdomsmøte. Og Øivind satt der, leste Bibelen og ba. På et halvt år var kun et par personer innom. Da holdt Øivind bibeltime for dem. Underet skjedde, de ble frelst. Nå vokste det fram et lite miljø. En gjeng muslimske ungdommer dukket opp. I mangel på moské, kom de heller til Betania. Da var det blitt tre, fire kristne og et 20-talls muslimer. Da noen av dem ble frelst fikk de ikke lenger gå til menigheten. Sakte økte flokken. Ruth ba for dem og frydet seg.

I dag samles et 30-talls ungdommer hver lørdag i kjelleren i Betania, i det som på folkemunne kalles «ungdomskjærka». Øivind er ansatt som ungdomspastor i en 25 prosent stilling. Ruth er trofast med.

– Jæ går ente for å kritisere. Jæ går for å få no’ sjæl. Jæ’r gla’ i ungdommen og i ongær. Døm gir mæ så mye, forteller Ruth med sin lune, breie Indre Østfold- dialekt.

Hun har levd et langt liv på en gård litt utenfor Rakkestad. På sine eldre dager har hun flyttet inn i en leilighet et lite steinkast fra Betania.

HØY MUSIKK ER GREIT

Vi ønsker å 
ta rede på hennes entusiasme for en aldersgruppe svært ulik seg selv, og spør om ikke ungdommens væremåte med blant annet høy musikk blir slitsomt.

– Nei, høy musikk går bra. Jeg bare synger med så godt jeg kan. Verre er det når de skal synge engelsk. Det skjønner jeg ikke noe av. Da sitter jeg og slapper av og venter til de er ferdige.

– Ungdommene er veldig glade i Ruth. Når hun kommer, roper de høyt og kaster seg rundt halsen på henne, slik de gjør med andre gode venner, forteller Øivind.

Joda, Ruth Filtvedt er ikke bare godtatt, men godt likt blant ungdommene. På veggen henger en papptallerken med mange godord påskrevet:

«Du er en herlig dame som koser deg hos ungdommene», «kjempesnill, ungdom- melig og sprekere enn mange av oss» og «Vår kjære bestemor – setter veldig pris på deg».

Øivind forklarer.

– En lørdag hadde vi en aktivitet der alle gikk rundt med en papptallerken på ryggen. Så skulle vi skrive ting vi likte om personen. Til slutt ble dette lest opp. Ruth fikk mange gode hilsener den kvelden. Ruth forteller at hun tror sin oppgave nå er å be og rose og oppmuntre folk.

– Men ente utn att jæ menær-re. Eller blirt fælst (blir det falsk), sier den lune, ungdommelige damen som snart fyller 87 år .

Artikkelen har tidligere stått på trykk i ukesmagasinet KS, som er sorthvits samarbeidspartner. KS sin nettside kan du besøke her