Bistand – mye jobb til ingen nytte?

Har du kjent på den irriterende følelsen når du står i butikken og ikke klarer å bestemme deg for hva du skal spise til middag?

Av Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Håvard Fossli

Mens jeg sliter med den tanken er det flere millioner mennesker som ikke kan huske sist de fikk spise middag. Hver dag dør titusener av barn av sykdommer vi ble vaksinert mot før vi lærte å gå. I dag bestemmer 20 prosent av verdensbefolkning over 80 prosent av ressursene. Vi i den rike delen av verden ber de resterende 80 prosentene om å klare seg på restene. Ikke nødvendigvis veldig rettferdig, men spørsmålet er om vi kan eller vil gjøre noe med det?

I dag har vi en unik mulighet til å skape en mer rettferdig verden. Du og jeg, og resten av vår generasjon, kan sørge for at ingen barn går sultne til sengs eller dør av sykdommer vi ikke har trengt å lære navnet på. Vi har kunnskap og ressurser til å utrydde all fattigdom i verden. Det eneste som mangler er politisk vilje blant verdensledende politikere.

Håpløs drøm eller mulig fremtid?
Mennesker spør meg ofte om hvorfor jeg gidder å engasjere meg for fattigdom. Ikke det at de ikke bryr seg, men det skjer jo ingenting! For mange virker det som en håpløs drøm å få til en mer rettferdig fordeling av ressurser. Det kristne menneskesynet sier at alle mennesker er like mye verdt, og det driver meg til å jobbe for at alle skal få de samme mulighetene som meg. Og det nytter å kjempe mot fattigdom! For 50 år siden hadde bare 10 % av verdens befolkning tilgang på rent vann. I dag er tallet 82 %. For 20 år siden var kun 10 % av verdens barn vaksinert mot livstruende sykdommer. I dag er tallet 75 %. For 25 år siden fikk 25 % av alle barn grunnskole- utdanning. I dag går 82 % av verdens barn på skolen. I 1990 var 1 av 3 barn feilernærte. I 2000 var tallet redusert til 1 av 4.

Er det vits?
Det diskuteres ofte hvordan man skal klare å gjøre noe med fattigdommen. Hvilke metoder som er best, hvem som bør få mest og hvordan vi hjelper best. Noen ganger kommer rapporter som viser at den hjelpen vi har gitt dessverre ikke nådde fram dit den skulle, og det er noen som mener at vi bør slutte å gi bistand i det hele tatt. Det er viktig å hele tiden bli bedre på å kvalitetssikre bistanden og sørge for at den når de som trenger den. Men det er derimot ikke riktig å kutte i bistand bare fordi noe av den ikke virker.

Helhetlig
Jeg tror ikke at det hjelper særlig å bare sende penger gjennom bistand, eller å bare sørge for at utviklingsland kan selge varene sine her i Norge. Jeg tror vi må tenke helhetlig. Samtidig som vi gir bistand som kan hjelpe mennesker til å stagge sulten, land til å utvikle industri, så må vi også sørge for at handelsvilkårene er rettferdige. Vi må gi de fattige landene mulighet til å selge sine varer også til andre land. Og vi må slette all gjeld utviklingsland har til oss i de rikere landene. Det nytter lite å gi dem bistand når de for hver krone de får må betale fem kroner tilbake på renter og avdrag på lån.

Å være rik forplikter
Det at vi har det så godt forplikter oss til å gjøre noe for verdens fattige. Som et av verdens rikeste land har vi et ansvar for at noe blir gjort, og vi har muligheten til å gjøre det. Jeg drømmer om at jeg, når jeg sitter på gamlehjem, kan si at jeg tilhører den generasjonen som utryddet fattigdom og gav alle mennesker i verden like muligheter til å skape sin egen framtid. At fattigdom var et sært fenomen vi hadde da vi var unge. Jeg håper du deler denne drømmen, og at vi sammen kan benytte oss av muligheten vi har og utrydde fattigdommen i verden!