De vanskelige bibelspørsmålene (del 1)

Bibelen er verdens mest leste, men også kanskje mest diskuterte bok. sorthvit har spurt fire bibelkjennere om vi kan tro på den.

Hans Kvalbein, professor på menighetsfakultet

– Hvordan kan vi være sikre på at det som står i Bibelen ikke er der tilfeldig?

– Fra et troende perspektiv kan vi si at kirken alltid har sett på Bibelen i en særstilling som Guds ord. Det er derfor ingen tilfeldighet hva som er med. Bibelen som et talerør for Gud, er det som gjør den spesiell! Fra et utenfor-perspektiv kan vi se på det hele som en lang historie, der Bibelens bøker er skrevet enkeltvis og samlet til slutt. Historiene er dokumentert skriftelig og har autoritet i kirken.  Dette “dobbelte perspektivet” må integreres i troens øyne: Bibelen er Guds ord, og at vi har historiske dokumenter over en lang tid som bekrefter skriften.

– Hva er egentlig Thomas-evangeliet, og finnes det andre lignende skrifter? Representerer dette noen trussel mot Bibelens inntrykk av hvem Jesus er og hvorfor er de ikke med i Bibelen?

– Tomasevangeliet er en apokryfisk tekst fra begynnelen av 400-tallet, som ble funnet i Egypt i 1947. Den er en koptisk avskrift fra den greske, som ble skrevet ca 150 år e.kr. Tomasevangeliet er bare en liten del av det hele biblioteket som ble funnet opprinnelig og som tilhørte et kloster preget av gnostisismen. Andre lignende skrifter er Filipevangeliet, egypterevangeliet, Mariaevangeliet og sannhetens evangelium. Grunnen til at Tomasevangeliet ikke er med har dette som en av sine to hovedårsaker: Det er skrevet senere enn de andre evangelier.  Avstand i tid øker faren for feiltolkning, og vi kjenner kun til nevnte koptiske avskrift. Selve innholdet viser Jesus seg kun som en jødisk lærer, i motsetning til evangeliene. Ut ifra de eldste kildene, stemmer ikke dette.

– Gir de ulike bibeloversettelsene ulike inntrykk av bibelens innhold? Vi har heller ikke alle ordene på norsk, mister vi noe av innholdet?

– Det dreier seg stort sett om små detaljer. I det store og det hele er det er klart bilde av innholdet i bøkene. Det har alltid vært to måter å oversette på: I hvilken grad en skal fokusere på et moderne språk, eller opprettholde det tradisjonelle.

– Hvor bokstavelig skal vi lese Bibelen? Hva i Bibeltekstene er et uttrykk for datidens holdninger, og hva kan vi si er “evige sannheter”?

– Det er viktig å lese Bibelen bokstavelig ut ifra sin samtid! Man må vite noe om hvordan ord og utrykk fungerte. Det er ikke alt som skal tas bokstavelig, som for eksempel det som står om at dersom din høyre hånd fører deg til fall, hogg den av, eller øye, riv det ut… eller i Lukas 14:26: elske/hate i King James-versjonen.  Dette er kun bildeord, som vi trenger å øve oss i å lese slik det er ment. Det er noe paradoksalt at det i noen miljøer blir krevd at kvinner skal gå slik og slik, mens menn ikke trenger å gå i skjortler. Eller ta nattverden for eksempel; på Jesu tid satte de seg til bords, det er det ingen som gjør i dag. Hvis vi leser Bibelen med ettertanke, og spør oss selv om intensjonen, gjør det at vi kan stille oss friere til en bokstavelig tolkning.

Det viktigste vi uansett kan gjøre er fokusere på kjernen, Jesus. Alt i alt handler det om hvem han er og hva han forkynte. Et hjelpemiddel til å lese Bibelen som helhet er å peke på han!

– For de som ikke er vant med å lese Bibelen, hvor er det lurt å starte? Mye kan virke tungt og uforståelig.

– Start gjerne enten med Johannes evangelium eller Lukas og Apostlenes gjerninger. I sistnevnte blir fortellinger om Jesus og kirken knyttet sammen og gir tydelig undervisning som er like aktuelt for oss i dag!