De vanskelige bibelspørsmålene (del 2)

Thomas Åleskjær, pastor i Citykirken i Oslo er en av fire bibelkjennere som denne gangen svarer sorthvit på noen av de vanskelige bibelspørsmålene vi kan stille oss.

Thomas Åleskjær, pastor i citykirken i Oslo

– Hvordan kan vi være sikre på at det som står i Bibelen ikke er der tilfeldig?

Bibelen er som et «åndelig puslespill», der alle brikkene lager et komplett bilde. Noen bruker som motargument til dens troverdighet at den er skrevet av over 40 ulike forfattere over en periode på 1500 år. For meg blir dette heller et vitnesbyrd på at alle er inspirert av den samme Gud! Noe av det mest fascinerende er kanskje de hundrevis av referansene til Jesus/Messias i det Gamle Testamentet, som blir bekreftet når Jesus kommer på banen. Rent vitenskapelig er Bibelen det mest dokumenterte historisk-religiøse skriftet som finnes, og jødene hadde svært grundige metoder for både muntlig og skriftlig overlevering. Forskningen gir faktisk stadig flere svar som bekrefter Bibelens troverdighet, men disse oppdagelsene blir ikke slått opp like stort i media. Det handler også selvfølgelig om tro. Bibelen gir ikke den meningen den er ment å gi, med mindre man har en personlig opplevelse av den Gud som Bibelen snakker om.

-Hva er egentlig Thomas-evangeliet, og finnes det andre lignende skrifter? Representerer dette noen trussel mot Bibelens inntrykk av hvem Jesus er? Hvorfor er de ikke med i Bibelen?

-Tomasevangeliet er en av mange bøker som ble skrevet i kjølvannet av de nytestamentlige, som det har blitt laget en voldsom mystikk rundt nå i nyere tid. Vi kan si med stor sikkerhet si at dette ikke er skrevet av disippelen Tomas. Bibelens bøker var tidlig i bruk, og behovet for å samles og bli enige om hva som var ekte, dukket opp på grunn av de falske skriftene. Det er en stor misforståelse at man «plutselig» satt i et kirkemøte på 300-tallet, og tilfeldig stemte over hva som skulle være med. Her hadde ikke tomasevangeliet «uflaks», men oppfyller ingen av de bestemte kriteriene som angår forfatteren, hvor gammelt det er, enhet med de øvrige bøkene osv.

Jeg tror ikke de utgjør noen stor trussel. Tomasevangeliet og andre lignende skrifter er relativt uskyldig, men det er viktig å legge merke til at evangeliet ikke har med noe om Jesu død og oppstandelse, som jo er selve kjernen i Bibelens frelseshistorie. Jesu død og oppstandelse ser ut til å alltid være den hovedsaken mange forskere forsøker å angripe. Det tror jeg ikke er tilfeldig.

-Gir de ulike bibeloversettelsene ulike inntrykk av Bibelens innhold? Vi har heller ikke alle ordene på norsk, mister vi noe av innholdet?

-En del bibelvers kan få ganske ulike meninger basert på hvordan det er oversatt, men i det store og hele gir enhver oversettelse 98 prosent det samme inntrykk som de originale skriftene. Samtidig er ikke Bibelen en «instruksjonsbok», men består av sannheter som kan sies med litt ulikt språk. Selv om to ulike oversettelser kan gi et vers litt ulik betydning, behøver det ikke bety at den ene er feil og andre rett, men at det er to ulike vinklinger rundt samme sannhet. Både samfunnet og språket vårt endrer seg, derfor tror jeg også at bibeloversettelser til en viss grad bør følge utviklingen i tiden. Det som var «moderne» ord for 2000 år siden, er nødt til å sies med andre ord i dag. Mange oversettelser tror jeg har et litt for gammeldags språk. Man ønsker gjerne å være «tro» mot originalen, men man må huske at ordenes betydning endrer seg for folk i dag. Bibelen forklarer også at «Guds Ord er levende», så styrken i Bibelen består først og fremst av sannheter, ikke bare av bestemte formuleringer. Det finnes jo forfulgte kristne som ikke har tilgang på noen Bibel, som likevel har «Guds Ord» på innsiden og lever forbløffende nært til det livet som vi leser om i Det nye Testamentet. Jeg sier ikke at Bibelen som bok ikke er viktig, men de viktigste sannheter lever og er virksomme uansett!

-Hvor bokstavelig skal vi lese Bibelen? Hva i Bibeltekstene er et uttrykk for datidens holdninger, og hva kan vi si er «evige sannheter»?

-Jeg tror «de evige sannhetene» først og fremst er det som har å gjøre med frelse, Guds kjærlighet, tilgivelse, Jesu død og oppstandelse osv. Disse sannhetene behøver ikke å leses i historisk lys, men stå frem slik de er. Når det gjelder mindre viktige detaljer tror jeg ikke vi bør bli «bokstav-freaks». De versene som skaper problemer, er som regel litt på siden av det som er kjernestoffet i Bibelen. Visse «vanskelige» bibelvers står gjerne nevnt kun en eneste gang, i en bestemt bok, og det bør være et hint om at det rett og slett ikke er av det viktigste. Det kan også være et hint om at akkurat den ene tingen gjaldt spesielt de som det var skrevet til. For å etablere noe som en bibelsk lære, bør det være nevnt mer enn en gang. Nøkkelen blir ofte å lese ting i sin sammenheng. Ikke bare historisk, men kapittelet, boka, og ikke minst hele Bibelen. Ofte gir sammenhengen logiske svar. En del ting handler dessuten ikke bare om historiske forskjeller, men spesielle situasjoner eller omgivelser som en bok er skrevet til. Ved enkelte anledninger kan det være oppklarende å kjenne til visse historiske fenomener, som gir forståelse til hvorfor ting er skrevet som det er.

-For de som ikke er vant med å lese Bibelen, hvor er det lurt å starte? Mye kan virke tungt og uforståelig.

Det tror jeg er et veldig viktig spørsmål! Jeg ville ha startet med noen av brevene, for eksempel efeserbrevet, filliperbrevet og kolosserbrevet. Disse viser det store skillet som skjer ved Jesu død og oppstandelse, og kunne så og si vært skrevet direkte til oss. På mange måter utgjør disse «fasiten», mens mye av Gamle Testamentet utgjør regnestykket. De er spesielt viktige fordi de forklarer det troende livet i lys av det som skjedde på korset. I tillegg ville jeg for eksempel lest Johannesevangeliet. De fire evangeliene beskriver hva som skjedde med Jesus, og brevene forklarer hva Jesu frelse har gjort med oss. I det gamle Testamentet vil jeg anbefale Ordspråkene! Et vers om dagen for eksempel.