Klein Moro

Kinas største, høyeste, tynneste, og sannsynligvis eneste norske rockeidoler er tilbake med oppfølgeren til Unbreakable fra 2009. De må forresten ikke forveksles med finske Kalashnikov, som leverte klassikeren Valta i 2012.

Kalashnikov (de norske) leverer her et album av ganske ujevn kvalitet, med moro, pønkefart og testosteron rock på den ene siden og litt kleine ballader på den andre. Trioen ’Faith’, ’Let You Go’, og ’Memories’ kunne de godt spart
seg for til fordel for enda mer av det de gjør best, nemlig bredbeint råknråll med lav gitarføring. ’A New Morning’ er litt samme ulla, men blir båret gjennom nåløyet av et harry og kult alternativcountrybasert refreng.

Ser man bort ifra balladene, er KLSHNKV ganske fett. ’Curtain Call’ åpner spetakkelet på rett og riktig vis, med gitarsolo og saftige riff. ’Another Day’ begynner svært lovende, men koker dessverre litt bort helt til den, hjulpet av skrikebackingvokal, finner rytmen igjen mot slutten. Kristoffer Schau gjør et fint innhopp på ’The Facemelter’, som for øvrig er et hardt høydepunkt på plata. ’Come On’ og ’Nothing Is Forever’ er som skapt for liveframføring, mens ’We Are The Boys (Who Say Woho) er en norsk/ engelsk hybrid som sitter som et skudd.

Liker du Turboneger og denslags, er dette kaka for deg, men styr unna fyllet i midten.

4/7

Anmeldt av Sven Hognestad