Forfriskende innovativt

Hillsong har med sitt tredje studioalbum klatret opp mot toppen av iTunes-lister verden over, noe som jo er rimelig godt gjort for et lovsangsteam. Den forrige studioplata, Aftermath, var et kreativt forsøk etter en rekke like og ganske pregløse livealbum, og Zion tar opp tråden på spennende måter. Fra å tidligere ha satset hardt på litt klisjefylte hausselåter som ’One Way’ og ’Go’ viser bandet seg nå mer som musikere og kunstnere verdt sitt salt. På tross av enkelte flaue rim og andre lovsangsrelaterte småsykdommer, har de skapt et album som evner å heve seg til et nivå som vanligvis er reservert for mindre åndelige orkestre. Det er ikke direkte nyskapende, men såpass moderne at de ikke lenger høres ut som om de har resirkulert årgamle kjærlighetssanger. Til og med de to åpningssporene ’Relentless’ og ’Up In Arms’, de mest gammel-Hillsong-aktige låtene, er absolutt hørbare med sine fine synthriff og sterke melodier.

Det er forfriskende å høre noe så sjeldent som et innovativt lovsangsalbum fra et prosjekt som Hillsong, som for noen år siden sto i fare for å male seg fast i sitt eget selvlagde musikkhjørne. Sist gang jeg hørte noe så fresht innen lovsang var, bortsett fra Aftermath, på Benjamin Dunn And The Animal Orchestras album Fable. ’Heartbeats’ må trekkes fram som den kanskje beste låta på skiva. Den begynner med en 8-bit-tvspill-lignende synthintro og går inn i et lavmælt vers og senere i et refreng som er modent, med uforløst energi, men som levner deg tilfredsstilt likevel. ’Stay and Wait’, ’Nothing Like Your Love’ og ’Arise’ (Bare på Deluxe Edition) er også gode eksempler på det nye Hillsong. Mitt favorittspor må likevel være ’Oceans (Where Feet May Fail)’, hvis bro jeg regner med å nynne på en hel del framover.

5/7

Anmeldt av Sven Erik Hognestad