Kunst av brutte relasjoner

By  |  0 Comments

The Civil Wars – The Civil Wars

The Civil Wars – The Civil Wars

Sony Music Entertainment

 

The Civil Wars ble i 2012 spådd en lysende fremtid. De hadde akkurat vunnet to Grammypriser og debutert med et album som tok publikum og kritikere med storm. Så smalt det. Hva som skjedde vet de færreste, men duoen avlyste i november sin Europaturne på grunn av ”indre uenighet”, eller en lokal borgerkrig om du vil.

 

Da det i vår kom en twittermelding om at et nytt album var på vei, var overraskelsen stor. Mediene hadde skrevet at bandet ikke snakket sammen lengre, og isfronten var for mange synlig da de stod på samme scene og mottok sin tredje Grammy i 2013.

 

Albumet som ingen turte å håpe på er her, det ble spilt inn i september i fjor, like før samarbeidet brøt sammen. Med dette bakteppet bærer låtmaterialet tydelig preg av et døende forhold, og jeg må nok en gang innse at det kan bli god kunst av brutte relasjoner. Joy Williams, den ene halvdelen av duoen, sa nylig til Rolling Stone at det ut av denne spenningen ble født musikk som ikke kunne ha blitt til på noen annen måte, siden mye av det som forble usagt i stedet ble bakt inn i en tekst.

 

Tekstmessig dras det selvtitulerte albumet i en retning av tapt forbudt kjærlighet, blandet med et ambivalent ønske om å forlate den andre. Tekstene er noen hakk mørkere enn debutplata Barton Hallow, men det gir plata en følelse av ærlighet, en dybde i det som synges.

 

Lydbildet er røft, det føles som om jeg holder en litt skitten plate som har fått føle sin del av krigen. Samtidig føles den mer tilgjengelig enn forrige plate. Det kan være et resultat av at de her har hentet fram flere instrumenter fra skuffen enn John Paul White sin værbitte gitar. Denne variasjonen er med på å løfte dette albumet ganske mye for meg. De drister seg også til å inkludere noen elektroniske trommer på en av låtene, og våger å gå utenfor sine egne opptråkkede stier.

 

Harmoniene er like vakre og såre som før, og kanskje er historien bak albumet bare med på å forsterke følelsen av at noe vakkert også kan gjøre veldig vondt. Selv om jeg skulle ønske at alle bare kunne være venner, kan det hende at kunst av denne sorten trenger et krevende miljø for å bli til.

 

5/7

 

Anmeldt av Paul Andreas Aasen