Mathelvete

Maria var 17 da det skjedde. Da en uskyldig rensekur ble så forferdelig mye mer.

Det begynte med en fastekur på ti dager. En kur som skulle rense kroppen og skape gode velværevibber. Og fy søren, det var jo en flott, fin og redelig idé. Tanken om ny, fersk energi og stolthet over å prestere noe ikke alle klarer, den var nydelig.

På den tiende kvelden var årets flinkis-prosjekt et faktum. Hun hadde klart det, overraskende glatt. Til tross for slapphet og mer søvn, var vellykket renovering i boks. Men etter flytende mat så himla lenge, grein tenner og psyke etter noe å tygge på. Og et ”hiv inn” på noe smakfullt digg var jo så absolutt fortjent. Fersk pizza på bordet skapte fontene i munnen.

Mat i retur
Sjokkinntak på tom mage funker aldri. Den vrei seg og knagde brutalt. Å la den ha tidenes fest uten psyken, gikk sykt dårlig. Saken var klar, ting måtte ut igjen. Men aldri hadde hun spydd frivillig, for så vidt aldri hatt lyst heller. Med tålmodighet og tre fingre langt i halsen, gikk det allikevel. Maten ble returnert i en ekkel utgave, og systemet smilte lettet.

Om det hadde stoppet der, hadde alt vært i skjønneste orden. Tross ekkelt pizzaopplegg, var det ikke verdens undergang. Alle kan vel bli kvalme av for mye mat av og til? Saken var bare den at det ikke stoppet. Et frø til noe kjipt var sådd. For på et sleipt vis husket kroppen spyhendelsen, og tanker om dette kunne hun gjøre igjen kom sakte, men veldig sikkert.

Spydde valgfritt
Familien sparte sjelden på kosen. Deilige desærer og kresne middager forekom ofte, og denne søndagen var intet unntak.
Etter middag og sju store boller med krem, spøy hun. Valgfritt, for andre gang i sitt liv.

Slik begynte det. Et helvetes forhold til mat. Normale måltider, og mange unormale. Store sjokolader under dyna, potetgull, kaker og smågodt, is og vafler veltet opp igjen, i all hemmelighet. For ingen visste noe. Hun behersket seg og skjulte det godt. Men hvorfor kom disse innfallene over henne?

Hun skjønte det nesten ikke selv, for hun hadde absolutt ikke dårlig selvbilde og var like sosial, omgjengelig og smilende som før. Men saken var uansett ingen fiksjon, og hun innså det. På et finurlig vis var hun kommet dit hen til å vie uendelig mye, unødvendig energi på mat. Det som en gang var ment til å nytes, og skulle stilne sulten, var plutselig blitt en slu slave. Og etter uendelige mange runder i viljestyrken, fast bestemt på endelig å drite i hele opplegget, knakk hun sammen gang etter gang.

Forvandlet
– Sånn funker det. Djevelen prøver å stjele absolutt alt. Han jobber seriøst for å vikle oss inn i det vi er eller gjør oss svake for, og i mitt tilfelle ble det maten. Det uskyldig og fine ble liksom en tvangstrøye som styrte hverdagen, sier Maria i dag.

Hun er nå er 25 år. Hun merker enda at maten har potensiale til å ta kontrollen, men forteller at hun har knekt koden.

– Det har vært grusomt og forferdelig vanskelig å komme seg ut av det, men all ære til Gud. Da jeg etter en stund knakk sammen hos ei venninne, begynte vi å be. Hun oppfordret til å gi Gud hele dritten, selv om det føltes uendelig vanskelig. Husker jeg ble irritert over at hun egentlig ikke visste hva hun snakket om heller. Hvordan kunne hun komme med en så enkel og naiv løsning? Det hørtes latterlig banalt og altfor lett ut. Men faktisk, det begynte å skje ting når vi ba. Det var så rart, men jeg merket seriøst at jo mer jeg ba, jo mer avsmak fikk jeg for å overspising og spy. Det var som om forståelsen av hva Guds frihet egentlig vil si, ble mer og mer virkelig for meg! Når du først gir lillefingeren til noe kjipt, slik jeg gjorde, er terskelen er lavere neste gang. Tror det er viktig å vite i forkant hvordan man skal reagere og tenke. Ta de kjipe situasjonene på kornet før de faktisk er der. Tror dessuten det handler om en bevisstheten om å holde seg nær til Gud. Jo lenger unna vi er, jo mer surrer vi våre egne greier, og om vi da har noe vi sliter ekstra mye med, kan livet bli et helvete. Til tross for at jeg vokst opp i et kristent miljø, skjønte jeg ikke den tegninga. Som jeg gjorde i starten, ber jeg fortsatt Gud om å bevare hjertet og tankene mine hver bidige dag. Er overbevist om at det vil det skje store ting om vi legger hjertet i Guds hender, lar han påvirke oss og lesse inn overnaturlige sunne tanker, holdninger og kjærlighet i livet. Han forandret meg.