Bill Hybels om Bibelen

Du går i menighet. Du har kristne venner som du henger jevnlig med, og du får input fra pastoren på søndag ettermiddag. Life-gruppe på onsdager, til og med. Du vet hva kristenlivet går ut på, du vet hva som er rett og galt, du vet alt om Guds kjærlighet.

Så hvorfor er det egentlig så viktig å lese i Bibelen? Hvorfor lese Johannes 3,16 enda en gang, når du kan «den lille bibel» utenat både forlengs og baklengs?

Handler om å modnes

Den amerikanske megakirkepastoren Bill Hybels (bildet) er ikke i tvil. Etter at hans Willow Creek-menighet gjennomførte en undersøkelse med 500.000 respondenter fra kristne kirker over hele verden, var svaret klart: Skal du forandre verden, må du lese i Bibelen. Ingen vei utenom.

Hvorfor? Fordi det handler om å modnes. Bli voksen.

– Det finnes fire typer mennesker i en kristen forsamling, fortalte Hybels til 1.300 norske kristenledere på LED-konferansen i Vestfold i februar.

– De tre første gruppene er de nysgjerrige ikke-troende, de nyfrelste, og de som har vært kristne i lengre tid. Den fjerde gruppa er de kristusfokuserte. Det er de eneste som kan forandre nabolaget, var megakirkepastorens relativt klare ord.

Vel, vi deler jo som regel ikke kristne inn i grupper etter hvor flinke vi er. Vi prøver i hvert fall å unngå det. Så hva er det egentlig herr Hybels mener? Har vi forkastet troen alene-prinsippet? Hva skjer med nåden?

Selvsentrerte bønner

Slapp av, nåden holder. Gud heier på deg, uansett. Men om vi skal være helt ærlige med oss selv, handler Jesus-livet først og fremst om å leve for noe større enn oss selv, gjør det ikke? Og av og til kan kristenlivet bli en halvegoistisk greie.

– Når kristne som hører hjemme i den tredje kategorien tenker på bønn, spør de først og fremst Gud om å velsigne deres egen agenda, sier Bill Hybels.

– «Gud, jeg vil ha en pen jente. Gud, jeg vil ha mer penger. En bedre jobb. En bedre pastor.»

De kaster mange selvsentrerte bønner opp mot himmelen. De tjener bare dersom det er behagelig for dem. De gir penger til menigheten dersom det ikke koster dem noe, sier han. Dette, mener han, er typisk for kristne som er trygge i troen, men som har mistet litt av gløden.

– Det kommer en tid i kristenlivet der du er lei av å være en halvveis engasjert kristen. Du vil pakke fallskjermen og kaste deg ut i Guds eventyr. Om du aldri kan huske å ha gjort det, er sannheten kanskje at du fortsatt er på nivå tre, sier Hybels.

Ete sjæl

Ok. Vi er ærlige med oss selv igjen, og noen av oss innrømmer at vi kanskje er på nivå tre av og til. Noen ganger tre og en halv, men sjeldent fire. Hva gjør vi for å komme dit?

– Engasjer deg i Bibelen, er det første og beste rådet fra Bill Hybels.

– Som pastor kan ikke jeg mate menigheten hele tiden. Det holder ikke med en søndag i uken. For- samlingen trenger å lære seg å spise selv, sier han.

Det gir mening. Om vi virkelig tror at Guds ord er åndelig føde, funker det dårlig å forandre verden med tom mage. Og skal vi ha troverdighet, kan
vi ikke være avhengig av at mamma eller pappa mater oss en gang i uka. Vi må ete sjæl.

«Men jeg er lei av maten. Har spist den så mange ganger.»

Ikke prøv deg. Bibelen smaker noe nytt hver gang du åpner den. Sjekk det ut selv.

Tekst: William Fuglset, Foto: Willow Creek