Den nye normalen
Kanskje har du hørt om det; ordet «Vekkelse».
TEKST: DAVID HASSELØY ILLUSTRASJON: SHUTTERSTOCK
Kanskje har du hørt om det; ordet «Vekkelse». Skal vi tro Wikipedia (og det gjør vi jo alltid), er det «en betegnelse på noe som har med å omvende seg, å våkne, å bli bevisst, å være beredt eller forberedt».
Ordet har av mange blitt avskaffet, eller i det minste blitt sett på med skepsis. Mange har blitt skuffet over løfter som ikke ble innfridd, vekkelser som gikk over, ledere som falt, folk som tok skade eller arbeidsmengden det medførte. Men hva betyr egentlig vekkelse? Kan vi ha mistet noe på veien?
Satt i brann
Da disiplene ble satt i brann, Peter snakket til folkemassene på pinsedagen og 3.000 tok imot Jesus, kan man mildt sagt kalle det «en vekkelse». Det ble starten på noe som skulle spre seg over hele verden, og som langt på vei er grunnen til at vi kaller oss kristne i dag.
Flertallet av de store kirkebevegelsene i verden har også sprunget ut fra vekkelser, der folk har «våknet» og sett nye sider ved Bibelens budskap. Metodistene fokuserte på å leve hellig. Frelses- armeen fikk en brann for å hjelpe verdens fattige. Hans Nielsen Hauge tok kristendommen ut til folket.
Kanskje har du også hørt om Azusa street-
vekkelsen? En liten gjeng mennesker var samlet til bønn i lokalene til en gammel metodistkirke i Los Angeles på begynnelsen av 1900-tallet, og Den Hellige Ånd kom over dem. De begynte å tale i tunger. Dette ble starten på den såkalte pinsevek- kelsen, som mellom 600 og 700 millioner mennes- ker er tilknyttet i dag.
Røtter
Felles for disse vekkelsene er at folk har funnet «tilbake til røttene», gjenoppdaget Bibelens bud- skap og erfart det boka snakker om i virkeligheten.
Hans Nielsen Hauge hadde sett seg lei på at trosformidlingen var forbeholdt velskolerte prester, som hadde blitt mer opptatt av stil og form, enn det virkelige livet. Jesus-bevegelsen hadde også sett seg lei på stive former, og tok Guds fred og kjærlighet til sine jevnaldrende, i miljøer der evan- geliet ikke hadde vært før.
Men hvordan står det til i dag, da? I Brasil opplever de nedgang i kriminalitet, og at folk har det radikalt bedre, som en tydelig følge av at menighetene vokser. 20-25 prosent av befolknin- gen er levende kristne. På de fleste kontinenter, med unntak av Europa, er det framgang for kris- tendommen. Men særlig det siste året har bruken av ordet «vekkelse» økt også i den vestlige verden.
Urban vekkelse vekkelse
Elevation Church i USA arrangerte i begyn- nelsen av 2012 «Code Orange Revival», og flere hundre mennesker kom til tro på Jesus, og 200 mennesker døpte seg. I Hillsong Church i Stock- holm har de det siste året «bedt til frelse» med 1.050 mennesker, og 70-80 urbane storbymennes- ker har valgt å døpe seg. På seks år har menighe- ten vokst fra 20 til 1.000 mennesker. Selv kaller de det «den nye normalen».
Også mange menigheter i Norge opplever en «fresh» tid. Ungdomsmiljøer a la «Viva La Vida» i Hamar, og studenter og tenåringer i Kristiansand (se reportasjer i denne avisen) skaper forandring i samfunnet ved å leve ut Jesus-livet i ord og hand- ling. Jeg hører stadig flere historier om ungdom- mer som mer enn gjerne bruker tusenvis av kroner på å dra på misjonsturer i sommerferien sin, for å nå mennesker med Guds kjærlighet.
En amerikaner som besøkte en ungdomskonfe- ranse i Norge i sommer, skrev på Instagram: «Det er en ny tid for Norge!» (på engelsk vel å merke). Lovsangsleder David André Østby kom hjem fra U-festivalen på Hedmarktoppen og Skjærgårds M&M på Risøya med samme budskap. Og kanskje er det nettopp «en ny tid»?
En større hensikt
Etter en norsk ungdomsgenerasjon som er kjent på ethvert charter-reisemål som de som drikker mest og sier «so what?» til det meste, vokser det nå opp en generasjon som lengter etter noe mer. En generasjon som lever for noe større og bestemmer seg for å «bygge menighet», og dele troen sin i hverdagen gjennom både ord og kjærlighetshandlinger.
I gamle dager snakket man om «besøkelses- tider»; om en Gud som kom innom i en periode, for så å bli borte igjen. Denne generasjonen tror på at Gud er sterkt til stede hele tiden, og har bestemt seg for å invitere folk hjem til en levende Gud som aldri svikter, og som sier at tankene hans for dem ikke er til ulykke, men til framtid og håp!
En del «vekkelser» har blitt «easy come, easy go». Men de oppvåkningene som sentraliserer seg rundt de klassiske evangeliske sannhetene er vekkelser som varer. Da vil både vi og byene våre bli forandret over tid. Da jeg sto sammen med 2.500 mennesker på Hillsong Conference Europe i Stockholm denne høsten, fikk jeg en ny tro på at dette er «den nye normalen». Vekkelsen har kommet for å bli!
