Forny først meg!

By  |  0 Comments

Vekkelse. Jeg sliter med tanken. 

Av Erik Fjeldstad. Ungdomsleder i Hamar Frikirke

 

Jeg har hørt veldig mye prat om det opp igjennom. Mye venting.Tanker om at den snart kommer. Rett rundt hjørnet. Hvordan det skjedde i England. Hvordan det skjer i Kina. Fortellinger fra en street i Los Angeles. Fete historier og heftige tilstander. Skulle gjerne ha vært der og sett. Men jeg misunner ikke de som satt igjen med ansvaret. For et kaos! Stappfullt av folk i fyr og flamme etter heftige opplevelser, men null levd liv som kristen eller disippelgjøring på CV-en. Så mange dumme valg og så mye elendig oppfølging det må ha vært. Oh no.

Vekkelse. Jeg lurer av og til på om folk er klar over jobben det er å disippelgjøre? Hvor mange timer med bibel, tanker, prating, tilgivelse, bearbeidelse, iretteset- telse, kjærlighet, utfordring og fellesskap det krever? Noe helt annet enn å vekke opp en sovende gjeng kristne som faktisk har basic inne. Fatter vi jobben? Er vi klare for jobben? Er vi virkelig keen når vi kommer i gang, livet blir snudd opp ned, og nyomvendte står på døra di, spiser på kjøkkenet ditt og lever på gjesterommet. Da begynner vi å prate. Da får vi kjørt oss, testa gutsen, egen modenhet og om vi virkelig var klare for det vi snakka så høyt om.

Vekkelse hadde vært helt konge. Men det hadde kosta meg dyrt og jeg ber om at jeg skal være klar for det den dagen den kommer. «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det» (Mark 8,35-36). Jesus peiser. Han maler det ikke med roser og gull, men viser overgivelsen han har kalt oss til. Harde ord som krever mye. Som krever alt. Men som skaper disipler som er klare til å gi alt når det kreves. Og har en først gitt livet, har en lite å tape. Jeg håper jeg vil være klar.

«Herre, vekk din menighet …» sto det på de kinesiske kirkeveggene. Men det slutta ikke der. «… men forny først meg!» Jackpot. Nå begynner vi å prate. Vekkel- sen begynner med oss kristne. Vekkelsen begynner med meg! Mitt hjerte. Mitt
liv. Min overgivelse. Det handler ikke bare om hender i været, store tall og fete historier. Det handler om sjeler, liv, sår og svette.

«Derfor er de ikke noe, verken den som planter, eller den som vanner. Bare Gud er noe, han som gir vekst» (1 Kor 3,7). Det handler ikke om meg. Det handler om Gud, og jeg kan være med på hans plan. Det vil koste. Det vil gjøre vondt og det
vil være kaos. Men det begynner her og nå. I dag. Med de folka jeg har i livet mitt akkurat nå. Så får Gud ta ansvar for vekst, for vekkelse og for action.

Snakk stort. Drøm stort. Be stort. Men aldri glem: Forny meg først!