Den store sexløgnen

Kanskje vi tar til takke med billige bekreftelser fordi vi ikke lenger tror på kjærligheten?

Cecilie var forelsket i meg. Hun var en hot venn, men ikke noe særlig kjæreste-materiale. Det som holdt interessen oppe, var at hun drev og tulla med at vi måtte ha sex snart. Det var jo selvfølgelig nok til at jeg alltid endte opp med å kline med henne på alle fester. Det er merkelig hvordan kroppen og fornuften fullstendig dolker deg i ryggen når du er 16 år, kåt og småfull.

Klamt
Så en vakker sommerkveld ble Cecilie et nytt trofé i samlingen. Ingen stor opplevelse akkurat, det viktigste var vel egentlig de anerkjennende blikkene fra gutta når jeg kom ut av soverommet. Hun lå igjen på soverommet vi hadde okkupert etter at jeg gikk ut. Ikke vet jeg, men hun hadde det vel kanskje litt kjipt. Men hva skulle jeg gjøre? Hun trodde vel at jeg også var forelsket i henne. Men for min del ble det bare klamt idet, hmm, du vet. Hun ville vel at vi skulle kose og fortelle hverandre hvor fint det skulle bli å være kjærester.

Slitsomt. Da var det mye bedre å fortelle noen slibrige, nyerfarte detaljer mens vi gutta delte en fredspipe ute på balkongen. En kjip greie var at det gode vennskapet til Cecilie
ble ødelagt. Vi kjørte løpet ut på en annen fest også, litt senere. Men stort sett var det slitsomt å møte henne. Du tror kanskje det var fordi jeg hadde dårlig samvittighet eller noe. Det var ikke det. Det var bare klamt fordi jeg var ferdig med henne. Jeg hadde fått den bekreftelsen jeg trengte. Det var det.

Lykkelig som sexobjekt
For litt siden snakket jeg med ei jente som fortalte meg at hun syntes det var helt fett at gutter så på henne som et objekt. Et sexobjekt. For det ville jo si at hun var deilig. Ingenting er vel viktigere enn å få bekreftet at man er deilig. Før var det viktigst å være elsket. Nå tror vi kanskje verken på en lykkelig slutt eller evig troskap? For hvem vil vel bare være elsket,
når en fin rumpe er så mye bedre?

Kanskje vi tar til takke med billige bekreftelser fordi vi uansett ikke tror på kjærligheten lenger. En litt drøy påstand, men hvis det er sant, er det trist.

Fantastisk verden?
Nyere undersøkelser viser at de aller fleste tenåringer, både gutter og jenter, har sett eller jevnlig ser på nettporno. Jentene bruker visstnok pornoen litt annerledes enn gutta, men uansett er porno en rimelig ensidig og lett gjenkjennelig sjanger. For gutta er det selvfølgelig masse deilige bekreftelser i porno. Jenter som er keene når som helst og hvor som helst. Og gjerne er det de som tar initiativ. Enten det er vaskehjelpen eller flyvertinnen. For en fantastisk verden det ville vært!

Jeg husker en god, gammel Friends-episode der Joey og Chandler hadde gratis porno på tv en stund. I deres ensomhet og mangel på seksuell bekreftelse, ble deres syn på kvinnens seksualitet litt virkelighetsfjern. De skjønte ikke hvorfor damene de traff på skolen, i banken og i oppgangen utenfor leiligheten ikke spurte om de skulle ha sex der og da. Ikke rart de fleste av oss stilltiende må innrømme hvilket patetiske manneliv vi er disponert for å leve…

Er vi lurt?
Om historien med Cecilie er selvopplevd eller ikke, er ikke spesielt viktig. Men den er sann. Og den er neppe sjelden. De fleste har vel en venn eller venninne som kan fortelle en lignende historie. Kanskje er det på grunn av jenter som Cecilie at Jesus ikke er så begeistret for å skille sex og kjærlighet, eller sex og ekteskap. Han sa noe en gang om «begjær i hjertet». Kanskje han mente at det å gjøre jenter til sexobjekter er det motsatte av å elske dem? Prøv å fortelle hvilken som helst pappa hva du mener om den sexy rumpa til datteren hans. Eller omtal kjæresten til en kompis av deg med litt slibrige kommentarer.
Hvis han har et snev av kjærlighet til dama, vil nok kompisen din ikke akkurat digge det du har å si. Så kanskje det ikke går an å skille sex og kjærlighet? Kanskje vi er en generasjon som har blitt lurt! Kanskje sex er mye enklere enn alle teknikkene, stillingene og partnerne. Kanskje det handler om god, gammeldags kjærlighet. En gutt og en jente som har lovet å være der for hverandre, alltid. Eller som sorthvit sier det, «Ta det vakre tilbake!»

Av Andreas Kvernflaten