Endelig akseptert

By  |  0 Comments

De brukte en hel karriere på å bli akseptert i to ulike miljøer. Nå er Extol tilbake. 

Tekst: William Fuglset. Foto: Promo

 

En sommernatt for 14 år siden, på et jorde i Il- linois, USA: Titusenvis av mennesker er samlet på den kristne musikkfestivalen Cornerstone.

Få av dem tenker over at Norge bare for en drøy uke siden har slått Brasil i tidenes mest spennende fotballkamp. Enda færre bekymrer seg over at Oslo Lufthavn Fornebu snart skal stenges og flytte virksomheten til Gardermoen, eller at Europa så smått forbereder seg på å innføre en felles valuta, nemlig euroen.

På Cornerstone er folk for å høre på musikk. God musikk.
Og akkurat nå får de servert nettopp det, fra et norsk metallband som de færreste har hørt om tidligere.

– Vi spilte i et fullpakket telt klokka halv tre om natta, mimrer David Husvik i Extol.

– Utrolig mange viktige band og musikkindus- trifolk var til stede. Alt klaffet, og vi følte Gud var på scenen sammen med oss.

Lang pause

At sorthvit snakker med Extol-trommisen 14 år senere, er ikke tilfeldig. Konserten på Cornerstone i 1998 ble et gjennombrudd for Extol, som totalt ga ut fire album, to EP-er, dro på fem USA-turneer og fire Europa-turneer.

9. august 2007 kom imidlertid meldingen på MySpace om at bandet ville ta en pause. Årene gikk, og de fleste regnet med at Extol var ferdige for godt.

De tok feil.

Denne høsten har Ole Børud, Peter Espevoll og David Husvik funnet veien tilbake til studio, og snart er det klart for Extols femte album.

– Vi har tenkt ganske lenge at det ville komme en ny plate en dag. Nå var tiden egentlig bare inne, både for Peter, Ole og meg, sier David.

Brutt grenser

Men Extol-fansen har mer å glede seg til. Samti- dig som det nye albumet ferdigstilles, er produk- sjonsselskapet Animidas Productions i gang med å lage en fullengdes dokumentar om bandet.

Det skjer rett og slett mye i Extol-verdenen for øyeblikket.

– Dokumentaren kommer til å handle mye om bandets historie, om hvordan det er å møte musikkindustrien med et så tydelig kristent bud- skap som vi har gjort. Extol har ikke alltid blitt akseptert blant folk i den musikksjangeren vi ope- rerer i, og vi har blitt sett på som litt for mørke og ekstreme blant kristne og i kirkesettinger, mener David Husvik.

– Dere har falt litt mellom to stoler?

– Historisk sett har vi gjort det, men nå har tidene forandret seg. Kirken har fått en større forståelse av at det går an å drive ulike former for

kunst, men like fullt være troende. Det er kanskje ikke så skummelt å spille rock og metall som det var før, svarer han.

Den tilsvarende aksepten har kristne rock- og metallband fått i musikkmiljøet også, tror Husvik. – Extol er et av flere band som har jobbet hardt for å bryte ned grensene mellom den sekulære og den kristne musikkulturen. De grensene er så å si

borte i 2012, sier han.

Musikk som forandrer

Å være kristen i musikkbransjen har aldri vært noen enkel oppgave, spesielt ikke når man opp- lever en viss form for suksess. Men Extol-David mener at bandet alltid har klart å holde beina solid plantet på jorda.

– Extol har vært et kristent fellesskap for alle de som har vært involvert i bandet. Det er ikke bare musikk som har stått i hodene våre, men et ønske om å formidle Guds kjærlighet gjennom det vi driver med, forklarer han.

– Det har medvirket til at vi ikke har satt oss selv i altfor mange vanskelige situasjoner.

Han forteller om tilbakemeldinger fra fans som er blitt troende etter å ha hørt på musikken deres.

– Gjennom alle årene vi har eksistert har det kommet inn brev og e-post fra mennesker som ut- trykker at de har fått livet sitt forandret gjennom Extol. Mange sier de har opplevd Gud gjennom musikken, sier trommisen.

Lite fristende

Selv om Extol-fansen kan glede seg til både album og dokumentar, er det én ting de kanskje må se langt etter: Konserter. Bandet kan nemlig ikke love et eneste liveshow, selv med nyutgitt materiale.

Mye er tross alt endret siden gutta sto på en scene i Illinois for 14 år siden. Nå er de ikke ung- gutter på tur, de er ektemenn og fedre.

– Livssituasjonene våre legger en viss føring. Det er ikke bare å kaste seg i en van eller buss og turnere verden over lenger.

– Savner du det livet?

– Ha, ha.
David Husvik ler.
– En van frister lite. Det har vært gjort veldig mange ganger, og økonomisk sett er det veldig hard jobbing for veldig lite penger. Selvfølgelig savner jeg å møte mennesker, bli kjent med nye folk, se nye steder. Det tror jeg at jeg kan si på vegne av alle gutta. Men å sitte i en trang, iskald van for å komme seg til pønkklubber i Tyskland?

Han lar det ledende spørsmålet henge i lufta. Så gir han håp til konsertglade Extol-fans:

– Vi lover ingenting, men vi holder døra åpen. Vi vil vurdere ethvert tilbud som kommer, garanterer Extol-trommisen.