Switchfoot – Sanger fra kjøkkenet

Switchfoot ser på seg selv som lydkokker som kokkelerer fram toner til trøst for en nedbrutt generasjon.

Tekst: Harald Flem og David André Østby. Foto: Andy Barron

– Musikk er en utrolig sterk kraft. Faktisk har enkelte tidligere samfunn forbudt musikk på grunn av dens sterke innflytelse på mennesker, sier Drew Shirley til sorthvit.

Han er gitarist i et populært amerikansk rockeband som har solgt millioner av plater, fylt peishyllene med Grammy-priser og turnert verden rundt i mer enn 15 år. I sommer gjester de Norge for første gang med konsert på Skjærgårds Music & Mission festival.

Drew og bandkameratene har verden ved sine føtter og fansen i sin hule hånd; en makt de er bevisst.

– Det er ingen tvil om at det påvirker våre tanker, følelser og handlinger. Når det er sagt, er musikk også en enorm mulighet for å gjøre det gode. Det kan løfte deg opp fra håpløshet, roe sinnet ditt og redusere stress. Hver enkelt bør ta en egen vurdering av hva de lytter til siden alle har forskjellig bevissthet når det kommer til dette, sier han.

Brutal ærlighet

De surfeglade brødrene Jon og Tim Foreman dannet bandet i San Diego i 1996, men bandet valgte tidlig å ikke bare skrive sanger for dem som levde på solsiden. Den brutale ærligheten og de modige utfordringene av gjeldene samfunnsnormer har preget bandet hele veien.

– Du har tidligere sagt at vi ikke bare er en ensom nasjon, men også en ensom generasjon. Hvordan tror du Jesus vil at vi som menighet skal møte dette?

– Vi har blitt bedt om å gi håp til dem uten håp, å sørge med dem som sørger og glede oss med dem som er glade. Det innebærer at vi involverer oss i andres liv. Still spørsmål og vær et lys for en noen ganger nedbrutt og fordreid generasjon. I denne generasjonen som for en stor del ever gjennom sosiale medier, har jeg lært verdien av å være en sann venn for noen utenfor et nettsamfunn.

– Jesus snakket mye om være en tjener for vår neste. Hvordan tjener dere mennesker gjennom musikken deres?

– Hver kveld vi spiller, gir vi et lite stykke av livet vårt til publikum. Vi elsker jobben vår og ser på det som en stor ære å kunne tjene gjennom musikk hver gang vi spiller. Sånn sett ser vi på oss selv som «lydkokker».

Bakkekontakt

Historiene om artister som starter med gode intensjoner, men som blir overmannet av suksess, er mange. Switchfoots suksesshistorie har vart i 16 år, tilsynelatende uten at det har preget medlemmene negativt. Kanskje snarere tvert imot.

Bandet har engasjert seg sterkt i rettferdighetssaker som DATA, The One Campaign, Habitat
for Humanity, Invisible Children og To Write Love On Her Arms. I tillegg har bandet dratt i gang BroAm Surf Contest, der målet er å samle inn penger til hjemløse barn i bandets hjemby San Diego.

I følge Drew Shirley finner han bakkekontakten hos dem som kjenner ham best.

– Fansen vår har et litt unyansert bilde av hvem jeg er fordi de ser meg utfra hva jeg gjør, ikke hvem jeg er. For meg er det derfor viktig å omgi meg med mennesker som kjenner meg som den jeg virkelig er. De behandler meg ikke som en rockestjerne når jeg er hjemme, og det trenger jeg for å holde meg jordnær og rotfestet.

– Sorthvits slagord er «ta det vakre tilbake». Hva er vakkert for deg, men som vi kanskje har mistet og burde ta tilbake?

– Jeg nærmer meg tiårsjubileum med kona, så jeg svarer ekteskapet. Det er vakkert å se alle måtene jeg og kona mi har vokst de siste årene. Vår generasjon har mistet det vakre ved ekteskapet. Det blir portrettert som en roterende svingdør du kan gå igjennom etter behov for å holde deg lykkelig. Det å forplikte seg til å kampen om å elske hele tiden skaper sann skjønnhet.

Skyts fra to hold

Switchfoot lever med en fot i den kristne og en fot i den sekulære musikkbransjen. Det kommersielle gjennombruddet kom med «The Beautiful Letdown» i 2004, som solgte svimlende 3 millioner eksemplarer.

– Hvordan møter dere utfordringer ved å være kristne i en sekulær bransje?

– Det er dette vi er kalt til å gjøre. Det er selvfølgelig anstrengende og en hårfin balansegang mellom å betjene to så forskjellige markeder. Det har vært en god del misforståelser på både den «kristne» og den «sekulære» siden. For oss er kristendom en tro, og ikke en musikksjanger. Vi ønsker å spille musikk for alle, uavhengig av hvor de er på sin reise i livet. I vårt samfunn elsker vi kritikere, og de vil alltid være der. De vil plukke deg fra hverandre uansett hva du gjør. Jeg leser og tror ikke på all den kritikken.

– Hvordan kan vi gjøre det overnaturlige kristenlivet naturlig i hverdagen?

– For meg dreier det seg om å erkjenne sannheten om hva som virkelig foregår. Det overnaturlige skjer enten du ser det eller ikke. Uavhengig om jeg tror det eller ikke. Noen ganger har jeg øyne til å se det, og andre ganger ikke. Det er en daglig greie.