Forbrukerkulturens makt

By  |  0 Comments

Et budskap kan formidles på flere måter. Sunniva Gylver velger kjærlighetens vei, og oppfordrer til samtale rundt vårt forbruk.

Av Robert Øverby Bagstad

 

Sunniva Gylver omtaler seg selv på sin blogg som et energisk B-menneske som er glad i samtalen. Med sitt klare budskap og livsstil som står i stil, er hun ikke redd for å forplikte seg med sine uttalelser – og det har hun heller ingen grunn til. Hun er utdannet teolog ved Menighetsfakultetet i Oslo, og har tidligere vært profilert i flere livssynsprogrammer på TV2 og NRK. Et tema Gylver er opptatt av er dagens forbrukssamfunn, og problematikken rundt “bruk og kast”-kulturen. Hun bruker sin egen livsstil for å statuere et eksempel, og sier bildet av en rettferdig Gud og allmenn rettferdighetssans er hennes drivkraft for dette. Likevel kaller hun seg altså lite radikal.

 

– Jeg opplever selv at mine og våre valg er lite radikale i forhold til hvordan virkeligheten faktisk er. Hva slags bilde tegner vi vestlige kristne av Gud hvis vi ikke bryr oss når verden ser ut som den gjør?

 

Fordeling bra for alles del

Å leve radikalt i forhold til resten av samfunnet, og likevel være så beskjeden i forhold til det, er kanskje den mest effektive måten å gjøre det på. Korrespondansen med sorthvit foregår over mail fra Madagaskar hvor hun dette året jobber for KFUK-KFUM sammen med familien, og hun er tydelig preget av omgivelsene når hun skriver om bakgrunnen for engasjementet.

 

– Jeg må erkjenne at det er umulig å skape fellesskap når urettferdigheten er så stor – det kjenner vi på kroppen når vi bor her i slummen i Tana. Og både vi som er rike og de som er fattige har godt av at det blir en annen fordeling.

 

Sunniva, som også jobber som aerobicinstruktør her i Norge, mener altså at det ikke bare er de fattige som er taperne i denne problemstillingen, og deler av sin erfaring fra arbeid med mennesker fra begge sider av fattigdomsgrensa.

 

– De fattige betaler en helt annen og mer brutal pris, men også mange av forbrukersamfunnets mennesker lider – av misnøye, forstoppelse, meningstomhet, ensomhet, prestasjonsangst, stress. Vi har alle godt av at de materielle godene blir bedre fordelt.

 

Forankret i Bibelen

Gylvers tro danner utgangspunktet for meningene hennes, og det vises at den er dypt forankret i en bibelsk forståelse, samt forståelsen av mennesker som individ og grunnlag for samfunnet slik vi kjenner det.

 

– Bibelen og menneskers erfaring tegner et bilde av en Gud som er “enkers og farløses forsvarer”, som er rettferdig og full av kjærlighet både til oss mennesker og til jorda, som utfordrer oss til å elske hverandre, og selge det vi eier og gi alt til de fattige. En Gud som har skapt en jord full av liv og mangfold, magi og kjærlighet, og satt mennesket til gartner for denne verdenshagen.

 

Hva kan vi gjøre?

Det meldes stadig om flere og større konsekvenser av en dårlig forbrukskultur, og miljø- og samfunnsproblemene tårner seg opp med stadig større fart. Sunniva Gylver oppfordrer til kjærlighet og bønn som aktuelle tiltak sammen med andre praktiske tiltak som kan gjøres for å få fremtidens Norge, ungdommen, til å få øynene opp for hvor stort dette problemet er.

 

– Mange ungdommer engasjerer seg allerede. Heldigvis! Men jeg ønsker at mange flere, i alle aldere, med sine hverdagsvalg og prioriteringer, utfordrer forbrukersamfunnets mentalitet. Med våre valg i forhold til tidsbruk, penger, levestandard, politisk engasjement, bønner – forteller vi noe om hvordan vi tenker Gud er og verden bør være. Alle kan gjøre noe!

 

Ny kultur

For litt over to år siden holdt Sunniva morgenandakten på NRK P1, og snakket om lederskap. I innledningen konstaterte hun at godt lederskap er avhengig av at man er et godt forbilde, og at man våger å være tydelig og ta avgjørelser. Ifølge henne er lederskap i det små noe av det som må til for å skape en kultur rundt forbruksreduksjon.

 

Vi må be, våge å utfordre oss selv og hverandre på hvordan vi lever, dele fortellinger og erfaringer som provoserer, beveger og inspirerer oss. Vi voksne – og ikke minst kristne ledere, kan jobbe med å være gode forbilder, skriver hun, tydelig uredd for forventningene hun stiller til seg selv, før hun fortsetter.

 

 Vi må skape en samtalekultur med venner og familie hvor vi reflekterer over eget forbruk og forhold til ting, uten å verken moralisere hverandre til taushet eller forstå hverandre i hjel og inn i likegyldigheten.

 

Håp

Skal vi tro den forhenværende TV-presten finnes det fortsatt håp, og det er oss selv! I et mylder av formaninger til både det ene og det andre, kan det være vanskelig å luke ut det relevante. Kanskje Sunniva har et poeng, da hun ser fattigdommen og dens konsekvenser på nært hold på Madagaskar, og det motsatte her hjemme, med de problemene det fører med seg. Det starter i det små, sier Sunniva da hun siterer mor Teresa som en oppfordring:

 

“Do small things with great love”.