Fotballpastoren

– Jeg husker veldig godt at da jeg og kona tok imot Jesus, trodde vi at alt skulle bli bra neste dag. At jeg skulle få ny kontrakt, eller at det ordnet seg med en ny klubb. Men det ble ikke bra, det ble verre og verre. Jeg ble skadet, og det var mange dårlige ting som skjedde i livet vårt.

I 2002 var venezuelanske Fernando de Ornelas’ fotballkarriere i en nedadgående kurve. Han hadde prøvd seg i klubber som Crystal Palace, Celtic og QPR, og hadde også hatt et opphold i kinesisk fotball. Nå spilte han i portugisiske Maritimo, men det gikk ikke så bra der heller. De Ornelas holdt benken varm. Han slapp lite til på banen. Han fikk ikke ny kontrakt, og måtte motta penger fra familien hjemme i Venezuela. Men han ga ikke opp likevel.Han hadde begynt å tro på en som hadde kontroll på situasjonen.

«Vær modig og sterk»

– Jeg sto fast og trodde på Jesus. Han hadde kontroll. Og det er det som utgjør en forskjell i livet vårt, sier de Ornelas til sorthvit.

Året etter var han i tyske Nürnberg, fortsatt uten å få særlig mye spilletid. Da fikk han en ny oppmuntring. De Ornelas forteller at hans åndelige far – et forbilde for ham som nykristen – kom med et bibelvers.

– Han sa at Gud kjente hjertet mitt, og at jeg skulle ta til meg Josva 1,9: «Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke mo- tet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.» Han sa at jeg skulle ta det ordet til hele livet mitt og familien min, sier han.

– På den tiden hadde jeg spilt fotball i mange ulike land og steder. Det var sterkt å få det bibelverset rett inn i livet vårt.

Partyboy

Vi går noen år tilbake. I 1999 fikk «Nando» sin landslagsdebut for Venezuela, og med flag- get på brystet kom han fort inn i varmen.

– Jeg var veldig glad i alkohol, og røyket og festet. Jeg var en skikkelig partyboy. På lands- laget var jeg den som organiserte fest og disko etter kampene.

Som de fleste venezuelanere var han opp- vokst i en katolsk familie. Bibelen? Jo da, han leste i den også. På sin egen måte. På en feil måte, mener han selv i dag.

– Jeg brukte Bibelen som et instrument for å være lykkelig. Jeg tenkte at hvis jeg leste en salme før kamp, kom jeg til å gjøre det bra. Om jeg ikke leste, ville det ikke gå bra. Etter at jeg ble kjent med Gud, skjønte jeg at Bibelen skal veilede oss i livet. Ikke at den skal brukes som et instrument for lykke i en fotballkamp, sier han.

Jesus på veggen.

Men noe skjedde, altså. På reise i Spania med sin portugisiske klubb kom han over en selvbiografi av en brasiliansk fotballspiller som hadde levd samme liv som Fernando. Men han hadde oppdaget at Jesus var
mer enn et bilde på veggen hjemme eller i kirken. At det gikk an å ha en personlig rela- sjon med ham.

– Da jeg var ferdig med å lese boka, var jeg desperat etter å finne noen som var kristne, forteller De Ornelas.

Han spurte spillerne på laget om noen av dem var kristne. «Det er bare en som er sånn som du mener,» svarte de. «Det er Paulo Sergio.»

Da skjønte Fernando de Ornelas at Gud virkelig hadde en finger med i spillet. At ingenting var tilfeldig. Paulo Sergio var lag- kameraten som han alltid delte hotellrom med på bortekamper og treningsturer.

– Da gikk jeg opp på rommet, og startet å spørre ham om troen. Han begynte å lese i Bibelen og vi sang lovsanger. Det var rart for meg å være med på, men det var helt utrolig. Vi satt oppe til klokka tre på natta og snakket om Guds ord, forteller Fernando.

«Hva skjer med Nando?»

Tilbake til midten av 2000-tallet. Etter et år i Nürnberg, har fotballnomaden De Ornelas flyttet til Kypros. Olympiakos Nicosia er hans ellevte klubb på ni år, i ni ulike land. Endelig spiller han fast igjen, og han er tilbake på det venezuelanske landslaget.

– Jeg kom tilbake med Jesus i hjertet.
Det ble ikke diskoparty som de andre hadde forventet, men bibel under armen. «Hva skjer med Nando,» lurte de andre på. Jesus hadde tatt vekk røyken og alkoholen, og byttet det ut med fred, kjærlighet, håp og glede. Det var det jeg fortalte spillerne, og det er det jeg forteller ungdommer i menigheten i dag, sier Fernando.

For Gud var ikke ferdig med ham.

I Nürnberg hadde han blitt kjent med den norske fotballspilleren Tommy Svindal Larsen, og en dag ringte nordmannen ham på Kypros. Tommy var hjemme i Norge, i Odd Grenland, og lurte på om han ville prøve seg i skiensklub- ben.

«Nando», som var vant til å flytte på seg, takket ja.

«Pastornelas».

– Det første halve året skjønte jeg ikke hva som var Guds plan. Jeg hadde spilt fast på laget på Kypros, men i Norge satt jeg på benken i et halvt år. Men jeg holdt fast på Guds ord.

«Mist ikke motet, for Herren din Gud er med deg.» Bibelen slo ikke feil denne gangen heller. Etter seks måneder fikk han spille fra start, og scoret. Da var det gjort. «Nando» begynte å bøtte inn mål, pene mål. Hver gang han scoret, rakte han hendene mot himmelen som takk til Gud, før han løp bort og kysset kona og sønnen.

– Etter hvert skjønte folk at det ikke bare var meg, men at det var en som hjalp meg. At Jesus var treneren min og agenten min, smiler han.

Odd-supporterne, som virkelig hadde fått øynene opp for De Ornelas, skjønte også hva måltyven deres trodde på. På tribunen ble han bare omtalt som «Pastornelas».

«Bless you».

I dag er han virkelig pastor, i en misjonskirke i Skien. Historien om Fernando de Ornelas er historien om en fotballspiller som aldri sluttet å tro på Guds ord. Som ikke mistet motet, fordi han stolte på at Gud var med ham.

Han har fortsatt kontakt med gamle lagka- merater, og inviterer dem til å besøke menighe- ten hans på søndager.

– Hva tror du fotballspillere tenker om Bibelen?

– Jeg tror at de tror det er en bok som man må være kristen for å lese, at det er en veldig hellig bok. Men jeg håper at jeg har vist dem at om du gir Gud muligheten til å overta livet ditt og veilede deg, kan det skje store ting.

Uansett er det ingen tvil om at «Pastornelas» har etterlatt seg spor i Skien. Da han la opp i 2008, møtte supporterne opp på stadion for å ta et skikkelig farvel med fotballspilleren. På plakatene de hadde laget, sto det: «Takk for alt. Bless you».

– Det betydde så mye for meg. Bare at de sa «bless you», at de ville velsigne meg. Det betydde mye, sier han.

Tekst: William Fuglset.  Foto: William Fuglset og Morten Tollefsen / ODD.no